Rekordstor smelting på Norges største isbre

Norsk Polarinstitutt har siden 2004 gjennomført årlige målinger på Austfonna på Svalbard. Nå viser ferske målinger rekordstor smelting i 2024.

Tallene var tema mandag under et møte om Arktis og Antarktis i forbindelse med den pågående havkonferansen i Nice i Frankrike.

I gjennomsnitt ble den store breen én meter tynnere i fjor. Isbreforsker Geir Moholdt ved Polarinstituttet har forsket på Austfonna i 20 år og har sett situasjonen bli stadig verre.

– Målingene er helt unike i løpet av de 20 årene vi har målt. Det er langt større smelting enn vi har målt de siste årene, sier Moholdt.

Og 2024 var langt verre enn de siste årene til tross for at også de var ille.

– Fire av de fem årene med mest smelting har vært i løpet av de siste fem årene, sier han.

• Les også: Isbreer smelter i rekordfart – nå slår FN alarm

Smelter fra både luften og havet

Austfonna smeltes både oven- og nedenfra.

Svalbard er det stedet på jorden som er blitt mest påvirket av den globale oppvarmingen, skriver forskning.no.

Siden 1970 er Svalbard i gjennomsnitt blitt fire grader varmere. I januar i år var temperaturen åtte grader over det normale for de tre siste tiårene.

Den varmere luften fører til at overflaten av breene smelter.

Klimaminister Bjelland Eriksen, som er på møtet i Nice, sier at det er enorm smelting som vi ser på Svalbard akkurat nå.

– Det er estimert at massetapet fra smelting på Svalbard er like stort som for hele Grønland i 2024, sier han.

«Kalver» ti meter om dagen

Samtidig strekker deler av Austfonna seg ut i havet. Disse delene smeltes nedenfra, av stadig varmere havvann.

En studie i Nature viser at enkelte deler av breen mister opptil 10 meter om dagen til smelting og kalving.

Kalving er når deler av breen brekker av og seiler ut på havet på egen hånd.

Forskere overrasket

Mens overflatesmeltingen skjer om sommeren, blir breene smeltet av havet langt ut på vinteren. Det overrasker forskerne.

– Vi er overrasket over at det er så sterkt sesongbasert, og at smeltingen er så stor langt utover høsten og helt inn på nyåret, sier Moholdt.

Han sier studien viser at hvis havet blir varmere over lang tid, kan det påvirke breene på Svalbard kraftig.

Problem mange steder

At isbreene smelter nedenfra er noe som bekymrer direktør Camilla Brekke ved Norsk Polarinstitutt.

– Dette er viktig med hensyn til den globale havnivåstigningen. Breene på Svalbard, i Alaska og nord i Canada bidrar mye til havnivåstigninga i dag, sier hun.

Mange av verdens store isbreer strekker seg langt ut i havet. Det gjelder en rekke av brearmene på Grønland.

Og ikke minst gjelder det i Antarktis.

Austfonna strekker noen steder seg opptil 50 meter ut i havet. I Vest-Antarktis strekker breer seg opptil én kilometer ut i havet.

I Antarktis er det så kaldt at breene i liten grad smeltes fra luften på oversiden. Men nå kan de bli stadig mer påvirket nedenfra.

Og det kan igjen føre til at havet stiger over hele kloden.

– Når breene på Grønland og Antarktis også begynner å få en betydelig smelting, begynner det å bli alvorlig for en del av de kystnære samfunnene rundt omkring, sier Camilla Brekke.

Klimaministeren sier at det vi ser på Svalbard nå, er et varsel på de klimaendringene som kan komme i resten av verden hvis vi ikke klarer å omstille oss raskere.

– Det er derfor det er så viktig å kutte utslipp og omstille samfunn, så vi klarer å begrense klimaendringene, sier Eriksen.