Rekordsomre i nord gir tidligere avlinger

– Se! Den er helt gigantisk.

Elling Mørk (6) viser frem et av sine «dinosaur-store» eksemplar. Han er på jordbærplukking på Nordvoll økologiske gård med venninnen Maja (8).

For åttende år på rad har Sandra Olsen Størdal tatt med datteren Maja til Nordvoll gård for å plukke jordbær til både syltetøy og spising underveis.

– Mamma sier at jordbær nesten er naturens godteri, og det er jeg faktisk enig i, sier Maja Olsen Størdal.

Går mot tre rekordsomre på rad

Per 5. august har Tromsø 24 sommerdager og kan gå mot tredje år på rad med rekordsommer, forteller meteorolog Sigrid Auganæs.

I fjor fikk byen 27 sommerdager som da slo den gamle rekorden fra 1913 og 1960 med én dag.

Det varme været skyldes både klimaendringer, og et heldig høytrykk i nord som har dyttet lavtrykkene sørover i en lengre periode.

Meteorolog Sigird Auganæs forteller at det kan komme flere rekordsomre fremover.

– Du skal ikke se bort ifra det, egentlig. Men det kommer veldig an på hvor høytrykk og lavtrykk plasserer seg, sier Auganæs

• Slik var vêret i juli: Store kontrastar mellom nord og sør

Tidenes sesong

Det fine sommerværet har fått positive konsekvenser for bønder i nord.

Denne sommeren har vært en særdeles god sesong for jordbærbonde Roger Lockertsen ved Nordvoll gård.

For andre år på rad har midnattsola, varme temperatur og lite, men nok regn, gitt bugnende jordbæravlinger.

– Det er lenge siden vi har hatt så fine forhold, og det er veldig høy kvalitet på jordbærene, sier Lockertsen.

På en av de største jordbærgårdene i nord driver Kalle Mathisen og kona Julie Skjelstad gård på Grytøya.

De har i likhet med Nordvoll gård hatt en usedvalig god sesong, som også startet to uker tidligere enn normalt.

– Vi plukket jordbær fra begynnelsen av juli, mot normalt rundt 15. – 20. juli, forteller Kalle Mathisen.

Han håper å produsere 12 tonn jordbær før sesongen er over, og har allerede plukket over fem tonn.

• Tror klimaendringer kan få positive følger – spesielt for bøndene i nord

Våtere og varmere

Klimaendringene har endret klimaet i nord, viser tall fra meteorologisk institutt.

– Det vil bli våtere og varmere i Nord-Norge.

Det skriver Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, i en e-post til NRK.

– Det positive for avlingene er at vekstsesongen blir lengre, men det er viktig å poengtere at det blir mange flere negative konsekvenser av klimaendringene enn positive for landbruke, skriver Gangstø.

• 13 måneder på rad med rekordhøye temperaturer

Med varmere vær vil det bli mulig å dyrke nye og mer varmekjære arter, sesongen for å dyrke kan utvides og nye områder for dyrking kan komme.

De negative konsekvensene er mange og handler om mer kraftig nedbør, varmere vær og tidligere vekstsesong.

– For å kunne utnytte seg av de positive er det viktig å både gjøre det man kan for å kutte klimagassutslipp slik at det blir færrest mulig negative konsekvenser, og å tilpasse seg de negative endringene, skriver Gangstø.