Rehabilitering vil koste 790 millioner på grunn av Byantikvarens krav: – Folk er fortvilte

Karianne Lundsbakken har bodd i Haugenstua borettslag siden 1992. Siden da har hun bodd i tre ulike leiligheter i samme blokk.

Hun elsker å bo der. Her har barna hennes vokst opp i et nabolag med utallige nasjonaliteter, der naboene har en viktig plass i hverandres liv. Her bor ca. 3000 mennesker, fordelt på 882 leiligheter.

Men i løpet av årene har det blitt dyrt – og dyrere ser det ut til å bli.

Nå står borettslaget overfor omfattende og kostbar rehabilitering etter etterslep av vedlikehold. Krav fra Byantikvaren gjør det enda dyrere.

– Vi forstår at fasaden må rehabiliteres, men aksepterer ikke ekstrakostnaden Byantikvaren påfører oss, sier Karianne Lundsbakken. Foto: Rodrigo Freitas

Doblede fellesutgifter

Haugenstua borettslag er nemlig på Byantikvarens Gul liste. Det betyr at eiendommen har en kulturminneverdi, som gjør at man må søke om tillatelse hvis man skal gjøre endringer på bygget.

På grunn av Byantikvarens anbefaling om å ta mest mulig vare på den opprinnelige fasaden, vil ytterst nødvendig rehabilitering bli ca. 150 millioner kroner dyrere. Sluttsummen blir dermed 790 millioner kroner.

Det vil føre til høy fellesgjeld og doblede fellesutgifter for beboerne.

For en treromsleilighet vil kostnadene øke fra 5497 kroner til 11.472 kroner. For en fireromsleilighet vil det øke fra 6355 kroner til 13.263 kroner.

– Folk er fortvilte. Det tar bort nattesøvnen fra folk – også de som klarer seg. Man er glad i naboene sine og unner ingen dette her, sier Lundsbakken.

– Flaks at ingen har skadet seg

Blokkene må pusses opp for å gjøre området trygt for beboerne, forteller styreleder Hassan El Messaoudi.

I 2018 ble det oppdaget flere løse betongbiter i fasaden på en av blokkene.

– Det var mange betongbiter fra ett til seks kilo. Det er flaks at ingen har skadet seg, sier Messaoudi.

For å unngå nettopp det, satte styret i gang et sikringstiltak av fasaden. All løs betong ble fjernet, men skadene viste seg å være større enn først antatt.

Borettslaget så seg nødt til å skifte fasaden på blokkene. Da de søkte om dette, fikk de beskjed om at det i så fall måtte tas i bruk tilsvarende betongplater som byggets opprinnelige.

– Da jeg så tilbudet fra entreprenøren, fikk jeg frysninger. Det var på over en milliard, sier Messaoudi.

Styreleder Hassan El Messaoudi mener rehabiliteringen er avgjørende for sikkerheten til beboerne. Foto: Rodrigo Freitas

170.000 kroner i støtte

Deretter fulgte en lang kamp mellom borettslaget og Byantikvaren. Etter seks år godtar Byantikvaren at de kan bruke en annen fasadeplate på deler av byggene.

Til gjengjeld krevde de at hele det arkitektoniske uttrykket, med detaljer som størrelse og farge på stein, skulle bli ivaretatt.

Prisen ble dermed 790 millioner kroner.

Som kompensasjon for å bevare kulturminnet, søkte styret om tilskudd i 2022. Da fikk de 120.000 kroner fra Byantikvaren og 500.000 kroner fra Kulturminnefondet. De resterende 789.830.000 kronene fordeles på beboerne.

– Man trenger ikke være pedagog for å se hvordan det påvirker folk. Alle kostnader har økt for alle, så får de en dobling av felleskostnadene på toppen av det hele. Det er umenneskelig.

Til nå har Karianne Lundsbakken samlet inn ca. 350 underskrifter, forteller hun. Foto: Rodrigo Freitas

– Jeg er alene med kostnadene

At det er beboerne som skal ta regningen, mener beboer Karianne Lundbakken er urimelig.

– Dette er et boligområde, ikke et museum.

For henne, og andre med fireromsleilighet, vil felleskostnadene øke med nesten 7000 kroner pr. måned.

– Jeg er alene med kostnadene. Det er ikke gunstig. Jeg føler at en økning spiser opp alt jeg kunne spart opp, etter å ha slitt hele livet.

Lundsbakken er ufør, men ikke den eneste med lav inntekt som bor i Haugenstua borettslag. Hun sier at flere naboer sannsynligvis må flytte på grunn av de økte felleskostnadene. Samtidig påpeker hun at salg er krevende med en så høy fellesgjeld.

– En pen fasade gir ikke mat på bordet, avslutter Lundsbakken.

Kunne forsvart en fredning

– Hvis enhver oppgradering av bygninger skal gjøres på aller billigste måte, så ville Oslo sett annerledes ut.

Det sier antikvar André Korsaksel ved Byantikvaren. Han mener Byantikvaren kunne forsvart å frede Haugenstua borettslag, på grunn av drabantbyens høye kulturhistoriske verdi, og at det derfor er viktig å ivareta det arkitektoniske uttrykket på best mulig vis.

Antikvaren sier at høy kvalitet på materialene ofte koster mer enn andre alternativer, men at Byantikvaren ikke har sett tall som viser at rehabiliteringen ville blitt billigere ved å gjøre andre valg under rehabiliteringen.

I tillegg understreker Korsaksel at Haugenstua borettslag har et stort vedlikeholdsetterslep, og at det ville blitt dyrt uansett.

– Alle som eier bygninger i Norge, må betale selv for oppgradering og vedlikehold.

– Det er den best bevarte drabantbyen i Oslo, sier antikvar André Korsaksel ved Byantikvaren om Haugenstua borettslag. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten

Han sier det er trist om beboere må flytte på grunn av de høye kostnadene rehabilitering vil koste.

Samtidig innrømmer han at støtten på 120.000 kroner fra Byantikvaren er en dråpe i havet med tanke på de høye kostnadene, men påpeker av borettslaget kun søkte om 170.000 kroner.

– Burde kommunen ta regningen?

– Jeg kjenner ikke til at det finnes slike ordninger i Oslo kommune eller staten for den saks skyld, men de står helt fritt å søke om byggetillatelse til en annen måte å gjøre dette på, som endrer fasaden mer.

Borettslaget kan søke til Plan- og bygningsetaten om å gjøre endringer på bygget og gå imot anbefalingene til Byantikvaren. Da vil likevel Plan- og bygningsetaten be om en vurdering fra Byantikvaren, før de tar sin selvstendige vurdering.

– Har den en reell sjanse da?

– Det skal jeg ikke spekulere på.