Regler for habilitet som passer i byen, fungerer ikke på bygda

DEBATT: For ordens skyld: Jeg er inhabil! Jeg er tilflytter fra Øygarden, jeg er ikke fra Rogaland. Jeg heier ikke på Viking, men på Brann. Jeg er svigersønn til den ene utbyggeren på Reilstad. Jeg måtte bare være sikker på at alt var avklart fra start.

Innsenderen mener Reilstad-saken ikke handler om habilitet, men om et politisk vedtak som stopper en hel bygd fordi kommunen har stilt krav de aldri selv kan oppfylle. Foto: Jonas Haarr Friestad

Vi vil bygge og bo på Reilstad – men får ikke lov. Min familie flyttet til Finnøy i 2025. Vi ønsker å bygge og slå rot på Reilstad, et område som allerede er regulert for bolig. Reguleringsplanen ble ferdigbehandlet i 2019, og området var pekt ut som framtidig vekstområde av kommunen. Likevel blir Reilstad i praksis stengt fordi kommuneplanen – en helt annen plan enn reguleringsplanen – har innført et rekkefølgekrav kommunen ikke kan oppfylle. Det er sakens kjerne, men her blander Aftenbladet den økonomiske verdien av reguleringsplanen med kommuneplanens føringer, som om dette er samme type beslutning. Det er det ikke.

Rekkefølgekravet om gang- og sykkelvei ligger på en fylkesvei. Kommunen eier den ikke og har verken myndighet eller midler til å bygge den. Likevel har de lagt det inn som et krav for all videre utbygging på Reilstad. Fylket bygger nå gang- og sykkelvei kun på den ene delen av strekningen, fra Nådå til Judaberg, til over 100 millioner kroner. Kommunen dekker her 15 millioner. Den resterende delen av traseen, rundt én kilometer, er det som nå stopper alt. Konsekvensen er enkel: Reilstad er avsatt som boligområde, men gjort ubebyggelig.

Åpne bilder på Facebook

At Aftenbladet forsøker å vinkle dette som om én utbygger har særfordeler, er direkte uredelig. Det er kun én aktør som faktisk har gjennomført og betalt for en full reguleringsprosess. Å omtale dette som «vennetjenester» er en spekulasjon som fremstår mer som et ærend for andre enn som seriøs journalistikk. At bildene av Henrik Halleland og Eggebø‑brødrene har ligget åpent på Facebook i årevis, viser også at dersom noen prøver å skjule noe, er de i så fall svært dårlige til det. Likevel lykkes journalisten med å male et skurkebilde av både Halleland og brødrene Eggebø – lenge før saken er ferdig behandlet. Det er uredelig.

Argumentet om at veien «er for farlig for nye beboere» gir liten mening. Dersom veien virkelig er så farlig; Hvorfor finnes det ingen strakstiltak? Er veien da trygg nok for dagens barnefamilier – men ikke for åtte nye?

Det går allerede barn langs denne veien hver dag. Når kommunen bruker trafikkfaren som begrunnelse for å stoppe bygging, men ikke som grunn til selv å gjøre noe, blir det ansvarsfraskrivelse. I Hå kommune har man funnet midlertidige løsninger i samarbeid med grunneiere og lokale lag. På Finnøy brukes derimot argumentet for å ikke gjøre noen ting.

Dessverre viser historien fra en rekke lokalsamfunn at alvorlige ulykker ofte er det eneste som skaper handling. Hjemkommunen min er et eksempel – man lærte ikke av den første hendelsen i 2006, og i 2022 skjedde det igjen. Finnøy må for all del ikke bli en del av denne statistikken.

Bylogikk fungerer ikke her

Samtidig møter vi en habilitetsdebatt som fullstendig overser hvordan små lokalsamfunn fungerer. På Finnøy kjenner alle hverandre – gjennom idrettslag, dugnader, skole og arbeid. Dersom slik kjennskap skal gjøre folk inhabile, ville ingen lokalpolitiker på øya kunne fatte én eneste beslutning. Det er en bylogikk som ikke fungerer her ute.

Reilstad mister nå muligheten til å vokse naturlig. Uten nye familier mister bygda mangfold, barn, aktivitet og fremtid. Når bare Judaberg får utvikling, flyttes hele grunnlaget for fellesskap, lagliv og tjenester dit. Reilstad blir en sovegrend – stikk i strid med kommunens egne planer.

Til slutt: Aftenbladets forsøk på å svartmale Henrik Halleland faller sammen av én enkel grunn – manglende evne til å sette seg inn i hva saken faktisk handler om. Ikke habilitetsspekulasjoner. Ikke feriebilder. Men et politisk vedtak som stopper en hel bygd fordi kommunen har stilt krav de aldri selv kan oppfylle.

Dette er en sak om framtiden til Reilstad – og at vi ikke har råd til å miste noen langs fylkesveien.