Regjeringens forkalkede ikke-politikk

Forkalkning er et godt begrep for den begredelige tilstanden i regjeringen.

ER FOR, MEN: – Statsminister Støre mener det ikke er aktuelt med en debatt om norsk EU-medlemskap. hvilke andre politiske hensyn enn hensynet til ro i egen regjering er det som fører ham fram til konklusjonen, spør Håvard Syvertsen. Foto: Alf Bjarne Johnsen / VG

onsdag 4. september kl. 16:05

<-HÅVARD SYVERTSEN

forfatter

I en fersk (2. september) episode av VG-podkasten Giæver og gjengen, som handlet om amerikansk politikk (valgkamp), brukte USA-kjenneren Ketil Raknes uttrykket «forkalket» om de amerikanske velgerne.

Store deler av velgermassen er ubevegelig, forkalket, de stemmer som de pleier uansett. Om jeg husker riktig ble dette anslått til 45–46 prosent på republikansk side.

Norske velgere later til å være mindre forkalket, men hva med politikerne? Norske partier? Regjeringen?

To eksempler:

1. Rusreformen.

Som kjent sørget både Ap og Sp for at det ble flertall mot Solberg-regjeringens reform.

Man hadde kunnet anta at i hvert fall et sosialdemokratisk parti ville gått inn for en rusreform som blant annet ville føre til mindre klassejuss på området, men den gang ei.

Til gjengjeld lovte partiene en «bedre» reform da de selv kom i regjering.

Nå har det gått tre år og ingen har sett snurten av noen reform. Etter sigende sitter den fast i departementet som følge av at de to regjeringspartiene ikke blir enige.

Noen andre som sitter fast er rusmisbrukerne, som har våknet til 1 095 morgener med en ruspolitikk som gjennom femti år har vist at den ikke funker, tvert imot er den i mange tilfeller destruktiv.

Forkalkning er et godt begrep for denne begredelige tilstanden i regjeringen.

OGSÅ FORKALKET: – Det er rett og slett ikke et venstresidestandpunkt å være mot EU, skriver Håvard Syvertsen. Foto: Frode Hansen / VG

2. EU.

Tirsdag 3. september kan vi (igjen) lese i Klassekampen at statsministeren mener det ikke er aktuelt med en debatt om norsk EU-medlemskap.

Dette altså i en verden med krig i Europa, fremvoksende autokratier og, på tross av en viss grunn til optimisme, et USA der demokratiet vakler.

Da må spørsmålet bli: er det den politiske situasjonen eller forkalkningen i regjeringen som fører statsministeren fram til sin konklusjon?

Alle andre sosialdemokratiske partier i Europa er for EU, statsministeren personlig er for EU, hvilke andre politiske hensyn enn hensynet til ro i egen regjering er det som fører ham fram til konklusjonen?

At befolkningen ikke er «klar»? Men hvordan skal befolkningen bli klar for noe ingen vil snakke om? Er dette argumentet tungtveiende nok, gitt truslene demokratiet står overfor?

Les også: Kommentar: Se til Minnesota, Trygve!

Her gjelder for øvrig den samme forkalkningen for partiene «til venstre» for regjeringen. Til venstre i anførsel, fordi så å si hele venstresiden i resten av Europa støtter opp om EU-prosjektet.

Det er rett og slett ikke et venstresidestandpunkt å være mot EU, om vi løfter blikket ut over Svinesund.

Uansett, som begge eksemplene viser, forkalkningen fører til stivnet politikk. Det kan også kalles ikke-politikk – det man helst vil slippe å snakke om og forholde seg til.

Sånt blir det verken fremdrift eller visjoner av, selv om vi alle, i tråd med Aps tidligere slagord, er med.