Regjeringen vil skrote testing av de yngste. Det er å styre skolen i blinde, mener Høyre.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil ha mer lek i første klasse. Høyre mener det vil gjøre det vanskeligere å fange opp elever med problemer.

Høyres nestleder Tina Bru protesterer høylytt over regjeringens planer om å skrote kartleggingsprøver i første klasse. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er blitt omtalt som både «Strenge-Kari» og «skolens tante Sofie».

Hun har vært en tydelig stemme mot mobil- og skjermbruk i skolen. Hun sto i front da Arbeiderpartiet snudde og ville beholde fraværsgrensen.

Men nå går hun i motsatt retning – i hvert fall for de minste.

Arbeiderpartiet har nylig gått inn for å skrote kartleggingsprøvene for førsteklassingene.

Prøvene gis for å finne inne elever som trenger ekstra oppfølging for å kunne følge forventet progresjon.

Det får Høyres nestleder Tina Bru til å protestere:

– Vi kan ikke styre norsk skole i blinde. Alle tiltak som kan bidra til at man tidligst mulig klarer å fange opp elevers problemer, er bra, sier hun til Aftenposten.

Hun peker på en urovekkende statistikk:

• 15.000 elever går hvert år ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig.
• 18.000 elever mangler tilstrekkelige matteferdigheter når de går ut.

– Svaret på det er ikke at vi skal vite mindre om hvordan det står til med norske elever. Jeg frykter det tar altfor lang tid før man oppdager de som trenger mer tilrettelegging, sier Bru.

– Vi må ha leken tilbake

Det var etter Arbeiderpartiets landsmøte i april at regjeringen gikk inn for skrotingen av kartleggingsprøvene i første klasse.

Prøvene er i dag obligatoriske i tredje klasse. I første klasse er det opp til kommunene om de skal gjennomføres, men beslutningen kan også delegeres til den enkelte skole.

Avgjørelsen om å skrote de frivillige prøvene i første klasse forsvarer kunnskapsministeren varmt:

– Vi må bygge sosiale ferdigheter og fellesskap, og vi må ha leken tilbake i første klasse, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil ha mindre testing og press for seksåringene: – Vi må ha leken tilbake. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Nordtun mener elevene bruker altfor mye tid på å forberede seg til prøvene.

– Kartleggingsprøvene går på bekostning av den verdifulle tiden lærerne har med barna når de kommer rett fra barnehagen.

Samtidig erkjenner hun problemet med at mange elever går ut av skolen uten tilstrekkelige ferdigheter:

– Vi styrer ikke skolen i blinde, men disse prøvene er ikke veien å gå.

Delte meninger i sektoren

Prøvene ble foreslått skrotet allerede i 2023 av det regjeringsoppnevnte utvalget for kvalitetsutvikling i skolen. Siden gikk forslaget på høringhøringEn prosess der man innhenter meninger og tilbakemeldinger fra ulike parter før en beslutning tas., og svarene var delte, skrev Utdanningsnytt i fjor.

Flere lærerorganisasjoner har ønsket skroting. Kommunene har vært stort sett delte i sine ønsker, og det har også skoleforskere vært.

Mener prøvene ikke virker som de skal

Nordtun mener også at dagens prøver dessuten ikke virker slik de er tenkt. Om det bestemmes at prøven skal gis på en gitt skole, får alle elever i klassen prøven.

– Og det er det som er så feil. Fordi den skal bare gi informasjon om de 20 prosent som man bør være oppmerksomme på og sette inn tiltak overfor.

– Men når prøven blir kjørt på alle, finner man ikke da ut hvem de svakeste er?

– Lærerne sier de allerede vet hvem som trenger ekstra tiltak. De trenger ikke kartleggingsprøven, svarer Nordtun.

Bru: – Ønsker meg mest mulig kunnskap

På spørsmål om ikke Høyre har tillit til at lærerne allerede vet hvem som trenger tiltak, svarer Bru følgende:

– Gitt at prøvene er frivillige i dag, skjønner jeg ikke hvorfor noen skoler gjør dette i dag dersom det liksom ikke er noe vits.

– Utdanningsforbundet og en rekke eksperter vil jo skrote prøvene. Hvorfor vet Høyre bedre?

– Jeg ønsker meg mest mulig kunnskap om elevene så tidlig som mulig. Vi venter for lenge med å sette inn tiltak for dem som trenger det.