Regjeringen vil fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte

Målet er å tvinge flere i arbeid gjennom en ny, lavere integreringsstønad med streng aktivitetsplikt, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb, sier Stenseng.

Regjeringen foreslår også å fjerne dagens ordning med introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for nyankomne flyktninger. I stedet samles alt i én ny pott.

Ifølge forslaget, som nå sendes på høring, vil dette være den mest omfattende endringen i norsk integreringspolitikk på over to tiår.

Endringene kan tidligst innføres januar 2028, ifølge regjeringen.

Hovedgrepet er at den økonomiske støtten skal ligge på et lavere nivå enn i dag, slik at det alltid skal merkes på lommeboka at man går fra stønad til lønnet arbeid.

– Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, understreker Stenseng.

Innfører streng aktivitetsplikt

Det holder ikke lenger å bare delta i norskopplæring, ifølge regjeringens nye planer.

Den nye integreringsstønaden kommer med en tydelig merkelapp: Aktivitetsplikt.

Dersom en flyktning ikke har kommet i jobb eller utdanning etter at det faste integreringsprogrammet er ferdig, vil det stilles krav om daglig oppmøte og aktivitet for å beholde pengene. Ved ugyldig fravær vil stønaden bli kuttet umiddelbart.

I tillegg legges det inn en automatisk nedtrapping: Stønaden reduseres etter henholdsvis ett og tre år for å øke presset på å finne lønnet arbeid.

– Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet, sier Stenseng.

I høst foreslo hun at alle flyktninger mellom 18 og 60 år måtte heretter signere på at de respekterer norske lover, verdier og likestilling.

Regjeringen mente at dagens situasjon var for uoversiktlig og uten like sterk kontroll.

Minimale grep

UDI forventer at asylstrømmen til Norge vil øke i 2026, samtidig som pressede kommuner sier blankt nei til å bosette flere.

FrP mener regjeringen gjør minimale grep når det fortsatt legges opp til at flyktninger skal få mer i sosialhjelp enn nordmenn som har det tøft økonomisk.

– Flyktninger skal ikke ha bedre velferdsytelser enn resten av samfunnet, sier stortingsrepresentant for FrP, Erlend Wiborg.

I tillegg mener han det gjøres lite for å stoppe utfordringen med sekundærbosetting i norske kommuner.

– Det tas ingen grep for å stoppe sekundærflyktningen. Sekundærbosettingen vil dessverre fortsette når regjeringen ikke våger å ta noen grep, sier Wiborg.

Onsdag lad UDI frem ferske prognoser fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Ifølge UDI-direktør Snorre Sæther planlegger direktoratet for totalt 18.500 søknader om beskyttelse i 2026 – en økning fra fjoråret.

Av disse forventes 14.500 å komme fra det krigsherjede Ukraina.

Kommunene setter foten ned

Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) har tidligere uttrykt bekymring for at kommunen bruker 80 prosent av sosialbudsjettet på flyktninger.

Resultatet er at flere kommuner nå nekter å følge statens anmodninger:

• Fredrikstad: Vil for andre år på rad ikke bosette nye flyktninger.
• Moss: Sier ja til kun halvparten av antallet de ble bedt om å ta imot.
• Nasjonalt: Kommunene er bedt om å bosette 13 000 personer i 2026, men mange sier nei.

UDI-direktør Snorre Sæther legger ikke skjul på at dette vil skape store utfordringer.

– Det vil bli flere som bor lenge i mottak og flere mottak, spår Sæther.

Han peker på en urolig verdenssituasjon med krig i Ukraina, Sudan og Syria som hovedårsaker til de usikre prognosene.

UDI har redusert antall ubehandlede saker med 20 prosent i 2025, fra 61.000 til 45.000. Selv om bunken har krympet, er det fortsatt mange ubehandlede saker.

– Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også framover vil bli et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, påpeker direktøren.