Regjeringen vil bruke millioner for sikre klimadata fra USA

– Vi bevilger 20 millioner kroner ekstra til datalagring, sier forskningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Målet er å ta vare på særlig for helse- og klimadata, som i stor grad er lagret i USA. Pengene blir bevilget i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem torsdag.

Aasland sier at amerikansk forskningspolitikk har endret seg veldig fort. Det er usikkerhet om finansiering, og det er også usikkerhet om en del av disse viktige datakildene, særlig innen klima og helse.

– Det er usikkerhet om disse dataene ivaretas, vedlikeholdes og blir tilgjengelige. Det vil vi sikre at vi kan ivareta og ta ansvar for, sier hun.

Vil påvirke Norge

Hvor mye datalagring får man for 20 millioner i dag?

– Det kommer an på hvordan du teller, men ett bilde kan jo være at det vi nå legger inn som er 20 millioner, er tilstrekkelig for å dekke de dataene som USA rapporterer inn til FNs klimapanel, sier Aasland.

– Vi trenger nok datakraft for å lage avanserte vær- og klimamodeller. Denne kunnskapen er viktig for å tilpasse oss klimaendringer og håndtere ekstremvær, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

USA har varslet store kutt i klimaforskning, og det vil også påvirke oss, sier ministeren.

NRKs visualisering over CO₂ i atmosfæren bygger på data fra Den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA). Det er en institusjonene som har opplevd kraftige kutt under Trump-administrasjonen.

Kommer etter krisemøte

Pengene kommer som et resultatet av et krisemøte i begynnelsen av mars. Der samlet Aasland en rekke forskningsledere for å snakk om hva de kan gjøre etter Trump-administrasjonens kutt innen forskning.

• Les: Krisemøte etter forskningskutt i USA

En av de som meldte inn behov i mars var Cicero-sjef Kristin Halvorsen. Nå er hun fornøyd med å få pengene.

– Vi er veldig godt fornøyd med at forskningsministeren og regjeringen har hevet seg rundt så raskt.

Selv om Halvorsen er fornøyd med å få pengene, er hun mindre glad for situasjonen som har ført til at de trengs.

– Det er helt surrealistisk at i den frie verden er forskningen truet, og sensureres ut fra hva det er lov og ikke lov å forske på. Og at man står i en situasjon der viktige data kan forsvinne. Men desto viktigere er det jo at andre demokratiske land nå stiller opp, sier Halvorsen.

Slutter å oppdatere tall om ekstremvær

Et eksempel på det som skjer med klimadata i USA kom i forrige uke.

Den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA) slutter å gi ut tall om hvor mye ekstremvær i USA har kostet.

Databasen har gitt en oversikt over alle ekstremvær-hendelser som har kostet over 1 milliard dollar. Nå skal dette ikke lenger registreres.

– I tråd med endrede prioriteringer, regelendringer og endringer i bemanning vil NOAA ikke lenger oppdatere Billion Dollar Weather and Climate Disasters-produktet, skriver NOAA.

Databasen viste at i perioden 1980–2024 var det 403 ekstremværhendelser som kostet over 1 milliard dollar.

Oversikten viser også at i de første årene var det noen få tilfeller i året, mens det i 2020–2024 var i gjennomsnitt 23 slike ekstremvær-hendelser årlig.

Om det blir mer ødeleggende ekstremvær fremover, får amerikanere nå ikke lenger oversikt over.

Interesse fra forskere

Angrepene på klimaforskning i USA har også ført til at forskere har søkt seg bort fra landet.

I mars ble det kjent at 242 amerikanske forskere hadde søkt rundt 20 jobber ved et fransk universitet.

• Les også: Toppmøte i Paris om å «stjele» forskere fra USA

I Norge har Forskingsrådet satt av 100 millioner kroner for å lokke utenlandske forskere til Norge.

Nå har amerikanske forskere også begynt å vise interesse for å komme til Norge.

– Vi har akkurat lyst ut to stillinger, og vi ser på søkermassen at det er flere forskere enn før som beveger på seg, sier Cicero-sjef Kristin Halvorsen.