Regjeringen lovet å styrke sikkerheten til de mest trusselutsatte barna. Det skjedde ikke.

Sikkerheten til barnevernets kode 6-barn skulle styrkes, lovet den forrige regjeringen. Men en ordfeil i den nye loven gjorde at barna i stedet ble glemt.

Barnevernet er ikke lovpålagt å varsle politiet om barn på strengt fortrolig adresse (kode 6). Loven som skulle sikre det, ble endret. Foto: Terje Tønnessen

Aftenposten har i det siste satt søkelys på barnevernets kode 6-barn.

Hvert år lever over 100 barn i barnevernet på et av landets strengeste sikkerhetstiltak, strengt fortrolig adresse. Det ble tidligere omtalt som kode 6. Ingen må vite hvor de trusselutsatte barna er.

Barnevernet kan, men har i dag ingen plikt til å varsle politiet dersom de plasserer barn slik.

Det ville Barne- og familiedepartementet gjøre noe med. I forslag til ny barnevernslov i 2019 gikk daværende regjering inn for å innføre en varslingsplikt:

«Det er svært uheldig dersom politiet ikke alltid får informasjon om disse barna. Departementet mener (...) det er gode grunner til å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å kontakte politiet når de flytter trusselutsatte barn til sperret adresse», skrev departementet i høringsnotatet.

Alle instansene som uttalte seg om det forslaget, støttet det.

Men da lovforslaget ble sendt videre, hadde departementet gjort en feil, kan Aftenposten avsløre.

Utelatt fra loven

I det opprinnelige lovforslaget sto det «sperret adresse». Men i lovforslaget som ble sendt videre til Stortinget var ordlyden en annen:

«(...) Barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet når det er truffet vedtak om at et barn flyttes til skjult adresse.»

Skjult adresse og sperret adresse er ikke det samme.

Skjult adresse etter barnevernsloven betyr ikke nødvendig at barnet lever på kode 6. Det betyr at biologiske foreldre ikke får vite hvor barnet er. Sperret adresse derimot betyr at barnet bor på strengt fortrolig adresse, bestemt etter folkeregisterloven.

Kort forklart:

Endringen gjorde at det ikke ble lovpålagt å varlse om de mest trusselutsatte barna, men barn som lever med mindre inngripende sikkerhetstiltak, altså skjult adresse.

De barna barnevernet mener lever i størst fare, ble utelatt fra loven og varslingsplikten.

– Vi er kjent med situasjonen. Da loven skulle utformes, spilte vi inn at det burde være en plikt. Dette er varsler vi trenger, sier seksjonssjef i Politidirekoratet John-Magnus Løkenflaen.

– Feil kan ha skjedd

Hvorfor ble ordlyden endret?

Det finner ikke dagens barne- og familiedepartement noe tydelig svar på.

– Det er ikke mulig å svare helt entydig på hva departementet eksakt forutsatte da høringsnotatet og lovproposisjonen til dagens lov ble skrevet, skrev departementet i en e-post til Aftenposten i mars i år.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Vi har også spurt barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) direkte.

– Jeg var ikke inni dette den gang. Det kan jo ha skjedd en feil. Det kan jo skje når en lov reguleres. Jeg har vanskelig for å tro at det som nå er konsekvensen, var intensjonen.

– For intensjonen var vel å stramme inn loven?

– Ja. Det som skjedde var ikke bra, men vi rydder opp i det nå, sier Toppe.

Nytt lovforslag

Fem år etter at lovforslaget med begrepet «skjult adresse» ble fremmet, har et nytt vært på høring. I mellomtiden har også Riksrevisjonen og Stortinget krevd at det ryddes opp i regelverket.

Barnevernets varslingsplikt, som kan bli vedtatt neste år, skal nå gjelde barn på både skjult og sperret adresse.

Barnevernets mest trusselutsatte barn er skrevet inn i lovforslaget igjen:

«Barnevernstjenesten skal (...) gi informasjon til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse (...) og når det treffes beslutning om gradering av opplysninger i medhold av beskyttelsesinstruksen, jf. folkeregisterloven § 10–4. Barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet så snart som mulig», står det i forslaget.

Igjen har alle instanser som har uttalt seg om forslaget, støttet det.

Politidirektoratet og Kripos går i sitt høringssvar ett hakk lenger om barnevernets bruk av kode 6:

«Barnevernstjenesten bør ta kontakt med politiet allerede når det vurderes å skjule eller sperre adressen til et trusselutsatt barn, slik at politiet blant annet får anledning til å uttale seg om flyttingen/plasseringen anses sikkerhetsmessig egnet eller ikke.»