Regjeringen får krass kritikk: – Åpner for misbruk

Denne uken sendte regjeringen en ny instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI). Her åpner de for at direktoratet kan utvise angivelig kriminelle utlendinger, selv om de ikke er straffet tidligere – verken i Norge eller utlandet. 

Ifølge instruksen gjelder dette bare dersom personen «vurderes som en ekstraordinær kriminalitetstrussel på grunn av tilknytning til et kriminelt nettverk».

Nå går Forsvarergruppen i Advokatforeningen hardt ut mot Arbeiderparti-regjeringen. 

– Dette er svært uheldig, både innholdet og at de løser dette i en instruks i stedet for å la det gå gjennom en lovbehandling, sier nestleder Petter Sogstad Grannes i Forsvarergruppen til TV 2.

Regjeringen: Vil hindre kriminelle fotfeste i Norge

Regjeringen har myndighet til å instruere underliggende organer i statsforvaltningen om hvordan de skal tolke loven, slik som Justis- og beredskapsdepartementet nå gjør i den nye instruksen til UDI. 

Bakgrunnen er at regjeringen ser «behov for innstramminger knyttet til bekjempelse av misbruk av asylsystemet, og kriminalitet», argumenterer justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) for i et skriftlig svar til TV 2. 

Hun viser til at regjeringen i fjor startet et samarbeid med etatene, med «sikte på mer effektiv og strengere praksis for utvisning av utlendinger».

– Tiltaket er nært knyttet til regjeringens prioriterte arbeid med å bekjempe kriminelle nettverk. Formålet er å hindre at kriminelle nettverk og personer knyttet til svært samfunnstruende kriminalitet, får fotfeste i Norge, sier Aas-Hansen.

– Er man ikke dømt, er man uskyldig

Grannes i Forsvarergruppen, som først uttalte seg til Advokatbladet, kjøper ikke helt regjeringens argumenter for instruksen. 

– Instruksens faktiske innhold er at man skal kunne utvise og gi innreiseforbud til personer man bedømmer som farlige, selv om de ikke er straffet for noe som helst, noen gang, noe sted, sier han. 

STEILER: Petter Sogstad Grannes reagerer kraftig på regjeringens nye instruks. Foto: Frédéric Boudin / Advokatfirmaet Staff

Grannes påpeker at loven allerede åpner for at myndighetene kan utvise mennesker de mener utgjør en kriminalitetstrussel, så lenge de er straffedømte fra før. 

Han sier at instruksen byr på et problem for myndighetene, nemlig at man er uskyldig frem til det motsatte er bevist – kalt uskyldspresumpsjonen.

– Er man ikke straffedømt, er det aldri bevist at man er kriminell; med andre ord er du uskyldig. Da sliter jeg med å se når myndighetene skal få brukt denne hjemmelen. 

Advokat: Bryter rettsprinsipp

Han mener at instruksen trolig vil gjelde ytterst få personer, noe regjeringen også erkjenner, men sier at den vil «kunne være viktig i de få sakene den får anvendelse».

Regjeringens instruks gjelder frem til et lovforslag om nye regler om utvisning med fremtidig innreiseforbud har vært på høring og blitt behandlet i Stortinget.

På spørsmål om hvem det er som beslutter at en person representerer en «ekstraordinær kriminalitetstrussel», svarer justisminister Aas-Hansen at det er UDI som vurderer om det er tilstrekkelig grunnlag for utvisning.

– De enkelte sakene forberedes for UDI av politiet, typisk med deres etterretningsinformasjon. Vedtakene kan klages inn for UNE og eventuelt bringes inn for domstolene, sier Aas-Hansen.

Siden politiet svært sjelden gir innsyn i etterretningsinformasjon og ikke har lov til å dele videre etterretningsinformasjon fra andre land, mener Grannes i Forsvarergruppen at instruksen vil by på problemer med rettsprinsippet kontradiksjon, altså at man har retten til å imøtegå en anklage.

– Det blir jo reelt sett ikke noe mulighet for kontradiksjon. Hvorfor mener norske myndigheter at en person som ikke er domfelt for noe som helst, er så fryktelig farlig? spør han.

Mener instruksen ligner Trump-politikk

Grannes trekker en linje til Trump-administrasjonens politikk overfor personer fra Latin-Amerika. 

Trump-administrasjonen har innført en rekke tiltak for lettere å utvise det de hevder er farlige innvandrere. Siden har arrestasjoner av innvandrere som ikke er straffedømte, for eksempel i Texas, steget kraftig, ifølge Texas Tribune.

Advokaten sier at «grunnlaget for å sende dem ut, i mange tilfeller var helt håpløst», for eksempel at man hadde tatoveringer eller blitt sett med kriminelle.

Han mener at regjeringens nye instruks legger opp til nesten det samme, ved:

– At den type opplysninger skal danne grunnlag for et inngripende tiltak mot EØS-borgere, som i utgangspunktet har krav på å få komme til Norge, sier Grannes.

FÅR UTVIDET MYNDIGHET: Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått ny instruks fra regjeringen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Justisminister Aas-Hansen skriver i sitt svar til TV 2 at det ikke er noe nytt «å foreta en vurdering av hvilken fremtidig kriminalitetstrussel en utlending representerer». 

– Det er selve grunnvilkåret for utvisning i EØS-regelverket at utlendingen vurderes å utgjøre en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Tilsvarende er det den fremtidige risikoen som er temaet i saker om utvisning på grunn av grunnleggende nasjonale interesser, skriver hun.

Regjeringen: Ville vært dekket

Ifølge Grannes kan instruksen bidra til å uthule rettsstaten. 

– Man åpner opp for en formålsutglidning, sier Grannes.

Med det mener han at instruksen i verste fall vil kunne bli brukt mot personer den i dag ikke var tiltenkt å bli brukt mot. 

I sitt svar skriver justisminister Aas-Hansen: 

«Det departementet nå har gjort er å fastslå at i de tilfellene hvor utlendingen heller ikke er straffet, skal det gjelde krav om at vedkommende gjennom sin knytning til kriminelle nettverk og sine personlige forhold, utgjør en så alvorlig kriminalitetstrussel, at saken kunne vært dekket av reglene om grunnleggende nasjonale interesser.»

JUSTISMINISTER: Astri Aas-Hansen, her under et annet intervju med TV 2 i januar 2026. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Ifølge Grannes er det ikke umulig at en slik instruks vil kunne bli brukt på feil grunnlag i fremtiden.

– Vi ser jo at det ikke er store politiske endringer som skal til i et fungerende demokrati, før sånne typer hjemler misbrukes, eller brukes på en måte som vi kanskje ikke ville akseptert i dag, sier han, og legger til:

– Jeg har vanskelig for å se når dette skal være aktuelt og ikke minst nødvendig. Det er vanskelig å tolke det som noe særlig annet enn et ønske om å virke tøffere på innvandringsfeltet, på bekostning av rettssikkerhetsprinsippene som vi prøver å bygge samfunnet med.

– Ikke et Europa jeg vil leve i

Grannes påpeker at det for den gjengse europeer som kommer til Norge, ikke vil ha noen innvirkning. 

– Men blir den brukt over en lav sko, er det selvfølgelig et kjempeproblem. 

– At regjeringen velger å lage symbolpolitikk av dette, syns jeg er svært problematisk. Dette sier noe om hvordan regjeringen verdsetter rettssikkerheten kontra tilsynelatende positive og populistiske oppslag hvor de fremstår som en tøff og handlekraftig regjering.

– Men er det ikke bra at man får mulighet til å utvise personer som tilhører et kriminelt nettverk, og som kan utgjøre det regjeringen kaller ekstraordinære kriminalitetstrusler? 

– Hvis man er, som regjeringen mener, med i et kriminelt miljø, men ikke er straffedømt og aldri har gjort noe galt, altså at man ikke kan legge til grunn at personen har gjort noe galt, verken for dette kriminelle miljøet eller utenfor det, hvilken tilhørighet har man da til det kriminelle miljøet? spør Grannes. 

KAN RAMMES: Det er uklart hvem regjeringen vil treffe med instruksen, men det er mulig at gjengkriminelle fra nabolandene våre er i tankene. Bildet er fra skytingen i Moss i 2023, hvor en svensk mann ble skutt åtte ganger. Hendelsen knyttes til det svenske Foxtrot-nettverket. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Justisminister Aas-Hansen fremholder at «UDIs vedtak kan bringes inn for Utlendingsnemnda og for domstolene som vil prøve bevisene og vurderingene på vanlig måte».

Grannes presiser at han ikke er mot at staten holder alle europeiske kriminelle ute av Norge. 

– Men at vi skal holde borgere ute fordi de har en nabo eller en barndomskompis som har valgt feil vei i livet, det høres ut som et Europa jeg ikke har lyst til å leve i, sier han, og legger til:

– Regjeringen firer på kravene. Vi får se om dette blir noe særlig brukt, før vi får evaluert det. Men at en slik instruks foreligger, er noe som i seg selv åpner for misbruk.