Regjeringa betaler monstergjeld: – Har aldri hørt om tilsvarende

– Det er jo ikke attraktivt å slå seg sammen med en kommune som er stinn av gjeld, sier seniorforsker, Bent Aslak Brandtzæg, til NRK.

Moskenes kommune har vært økonomisk skakkjørt over flere år. Siden 2012 har kommunen vært på ROBEK-lista, og i fjor truet de med å slå seg selv «konkurs» hvis de ikke fikk hjelp.

Tirsdag kom nyheten om at det går mot frivillig kommunesammenslåing i Lofoten. For å få det til, dekker regjeringen Moskenes' gjeld på 160 millioner kroner:

Brandtzæg jobber med kommunal og regional utvikling ved Telemarksforskning.

Ifølge han er det vanskelig å gjøre noe med en så krevende kommuneøkonomi, uten at staten bidrar på et vis.

– Dette er en skakkjørt kommune som har hatt problemer i flere år. Men jeg har aldri hørt om en tilsvarende løsning.

– Ikke få forventninger

Moskenes, med sine 1000 innbyggere, har tidligere åpnet for sammenslåing med nabokommuner.

Utfordringa har ligget i kommunens massive gjeld. I utgangspunktet ville de blodrøde tallene fulgt Moskenes også inn i en ny storkommune.

Kommunal- og distriktsdepartementet skriver i et brev til kommunene:

Samtidig er det åpnet for at kommunene kan søke om mer penger for å dekke kostnadene som kan oppstå i forbindelse med en sammenslåingsprosess.

– Kan det at regjeringa dekker opp for gjeld, skape presedens på noe vis? Kan andre kommuner se på dette som en lettvint løsning?

– Jeg tror ikke man kan regne med det, og jeg håper ikke andre kommuner tenker dette. Det skal ikke skape en trend eller forventninger, sier Brandtzæg.

Kommunalministeren: – Et særtilfelle

Også kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) er klar på at den økonomiske situasjonen i Moskenes er unik.

– Vi har ikke gjort dette før. Moskenes har mye større økonomiske utfordringer enn noen andre kommuner. Dette er et særtilfelle, sier hun til NRK.

Stenseng mener det ville vært uforsvarlig å fortsette som nå, og at regjeringen derfor må gripe inn.

– Vi har ingen planer om å yte den hjelpa til andre kommuner, fordi ingen er der. Departementet skal jobbe med en oppfølgingsordning som sørger for at ikke flere kommuner kommer i den situasjonen.

Mener det er et vanvittig signal

Regjeringas gavepakke til Moskenes skaper imidlertid reaksjoner.

Tidligere kommunalminister, Erling Sande (Sp), mener regjeringen opptrer kortsiktig, prinsippløst og uansvarlig.

– Man åpner for et prinsipp om at en kommune sliter økonomisk eller har stor gjeld, så kan man bare slå seg sammen med en annen kommune for å få det slettet, sier han og fortsetter:

– Det er jo et vanvittig signal å sende til norske lokalpolitikere og er et markant brudd med det som har vært viktige prinsipper knyttet til ansvar og retter i det lokale selvstyret.

Ifølge ham, virker det som om målet til regjeringen er å få kommunesammenslåinger, uten fokus på hvordan man skaper gode tjenester til innbyggerne.

– Situasjonen i Moskenes er ikke god, men må hjelpes gjennom bistand til lokalpolitikerne i samarbeid med andre kommuner slik at de kan komme gjennom ei krevende tid. Arbeiderpartiet klistrer seg med dette tett opp til den politikken Høyre ønsker om flere kommunesammenslåinger.

Moskenes og Vestvågøy kommune starter nå prosessen med å utrede sammenslåing. Kommunene vil legge til rette for at innbyggerne skal høres i prosessen, heller enn folkeavstemning.

Sande reagerer på at man vil gå utenom en folkeavstemning i saken, og er klar på at Arbeiderpartiet heller ikke kan regne med Senterpartiets støtte for å koble gjeldssletting til kommunesammenslåing.

– De må uansett ha ei slik sammenslåing godkjent i Stortinget, sier han.

Dagens kommunalminister er trygg på at sammenslåing er den beste løsningen.

– Moskenes har vært på Robek siden 2012, så det er på høy tid å gå inn og sørge for at innbyggerne får et tjenestetilbud for framtiden. Da tror vi at en større kommune og det å slå dem sammen, er den beste løsningen. Men det skal være frivillig, og det er de selv som skal sitte i førersetet for den prosessen, sier Stenseng.

Vil unngå at andre kommuner havner i Moskenes-fella

At regjeringa kommer med incentiver for å få til frivillig kommunesammenslåing er ikke nytt. Ifølge Brandtzæg har staten tidligere fristet kommuner med blant anna tiltak til bedre infrastruktur og IKT.

– Det er jo i utgangspunktet billigere å drive én kommune enn to. Det blir da snakk om bare én administrasjon, én politikk og effektivisering, sier seniorforsker Bent Aslak Brandtzæg.

I brevet til kommunene skriver departementet at de ser på en egen oppfølgingsordning for kommuner med langvarige og store styringsutfordringer, for å unngå at flere kommuner havner i samme situasjon som Moskenes.

Seniorforskeren sier antallet småkommuner med dårlig økonomi bare vil øke i antall med årene.

– Det er en økende antall eldre, hardere kamp for om arbeidskraft, rekrutteringsproblemer og økende utgifter. Det utløser behov for å iverksette grep, og det kan det jo virke som om regjeringa nå gjør.