En representant for regimet sa tirsdag til Reuters at rundt 2000 var drept. Representanten la skylden på det hen kalte terrorister.
Mandag sa den Oslo-baserte menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) at Minst 648 demonstranter er drept i iranske myndigheters aksjoner mot protestene.
Direktør Mahmood Amiry-Moghaddam advarer om at det reelle tallet kan være mye høyere.
Nevner mange tusen døde
Den opposisjonelle nyhetsorganisasjonen Iran International sier at minst 12 000 mennesker ble drept torsdag 8. og fredag 9. januar.
Tallene er ikke bekreftet fra andre kilder. På grunn av nedstengningen av internett er det vanskelig å få ut sikker informasjon fra Iran.
Iran International oppgir at de har kommet fram til det høye tallet ved å samkjøre informasjon fra flere kilder, blant annet fra landets presidentskap, det nasjonale sikkerhetsrådet, kilder innen Revolusjonsgarden, øyenvitner og opplysninger fra helsepersonell.
– Dette massedrapet er enestående i Irans historie med hensyn til geografisk omfang, voldsomhet og antall drepte over en kort tidsperiode, skriver organisasjonen.
Ifølge London-baserte Iran International var mange av de døde under 30 år.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Det er flere grunner til at iranere nå demonstrerer.
Den utløsende faktoren i denne omgang var inflasjon og svak nasjonal valuta. Protestene brøt ut på markedene i hovedstaden Teheran, der kjøpmenn stengte bodene sine og tok til gatene.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
I tillegg har flere iranere en dyp mistillit til regimet. En rekke korrupsjonsskandaler blant innflytelsesrike familier og statsansatte har skapt stor misnøye blant befolkningen.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026.
Formålet er blant annet å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste den landsomfattende «Kvinne, liv, frihet»- bevegelsen, uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land, som igjen påvirker landets allerede svake økonomi.
Sykehusene overveldet
FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk sa tirsdag at var snakk om flere hundre døde.
– Denne syklusen av grusom vold kan ikke fortsette. Det iranske folkets krav om likhet og rettferdighet må høres, sa Volker Turk i en uttalelse.
Han sier at alle drap og all vold mot demonstranter og andre brudd på mennesker.
Brutale bilder fra Irans hovedstad. Videoen er stedverifisert av Reuters. Videoen ble delt 11. januar, men det er ikke verifisert nøyaktig når den ble filmet.
Ifølge Turk rapporteres det om at flere sykehus er overveldet av de mange sårede, blant dem mange barn.
– Det er også ekstremt bekymringsfullt å se offentlige uttalelser fra tjenestemenn som tyder på at dødsstraff blir brukt mot demonstranter gjennom haste-rettssaker,» la han til.
– Som en slagmark
En kvinne sier til BBC at hovedstaden Teheran var som en slagmark.
– På fredag drepte og drepte og drepte sikkerhetsstyrkene. Å se det med egne øyne fikk meg til å føle meg så dårlig at jeg mistet motet helt. Fredag var en blodig dag, sier hun til BBC.
– I en krig har begge parter våpen. Her roper bare folk slagord og blir drept, sier hun videre.
Mandag skal det ha pågått protester i minst 186 byer i alle landets 31 provinser.
«Inne sine siste dager»
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz mener at regimet i Iran er inne i «sine siste dager».
– Når et regime bare kan holde seg ved makten ved hjelp av vold, er det i praksis ferdig. sa Merz tirsdag morgen til reportere under et besøk i India.
– Jeg tror at vi nå opplever de siste dagene og ukene til regimet, sa Merz.
Både finsk og spansk UD har kalt ambassadører fra Iran inn på teppet for å protestere mot den brutale volden som regimet bruker for å stanse demonstrasjonene.
Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet
President Donald Trump har sagt at han vurderer flere alternativer for å gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran, også militære. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.
Publisert 13.01.2026, kl. 12.04 Oppdatert 13.01.2026, kl. 12.51
English (US)