Refser hemmelighold på Sametinget: – Undergraver demokratiske rettigheter

Har folk rett til å vite hvem som kan stemme ved sametingsvalget?

Spørsmålet er fortsatt omstridt, snart to år etter at NRK avslørte at folk uten samisk bakgrunn jukset til seg stemmerett.

Sametingsrådet mener det såkalte valgmanntallet røper personlige forhold som er taushetsbelagt.

Sivilombudet peker på at papirversjonen av manntallet uansett ligger ute til ettersyn i hver kommune foran sametingsvalget. Da kan det ikke være omfattet av taushetsplikt.

Ombudet mener at manntallet skal være offentlig. Det har de fastslått flere ganger. Sametingsrådet nekter fremdeles å føye seg.

Derfor sendte ombudet saken til Kommunal- og distriktsdepartementet sist tirsdag, med en bønn om at de avklarer reglene en gang for alle.

Avslørte falske samer – fikk ikke innsyn

Striden om manntallet startet med NRKs dekning av omstridte sider ved samemanntallet.

I desember 2022 kom artikkelen som viste at folk i Frp meldte seg inn i manntallet uten å være samer. Saken førte raskt til en gransking.

To måneder tidligere hadde reporterne bedt om innsyn i alle klagene på innføring i manntallet.

Det ble først avvist. Etter en klage fikk NRK delvis innsyn, men sentrale opplysninger ble sladdet. Det gjaldt blant annet navnet på dem som var klaget inn og hvem de hadde oppgitt som slektninger.

NRK valgte da å klage saken inn for Sivilombudet. Der fikk journalistene medhold på viktige punkter. Ombudet mente at i alle fall selve manntallet var offentlig.

Siden har Sametingsrådet og ombudet argumentert frem og tilbake – uten å bli enige.

Kunne bedt om nye regler

Sivilombud Hanne Harlem sier det er uheldig at sametingsrådet ikke følger uttalelsen fra ombudet.

– Jeg mener det er klokt og riktig og i samsvar med Stortingets forutsetninger – veldig klare forutsetninger – at man skal følge Sivilombudet også der man er uenig i Sivilombudets syn.

Harlem sier hun har respekt for at Sametinget mener reglene burde vært annerledes. Men i så fall hadde de en bedre fremgangsmåte, mener hun:

– I dette tilfellet kunne jo sametingsrådet ha fulgt oss, og samtidig tatt opp med Kommunaldepartementet hvordan de mente reglene burde være. Det hadde vært en alternativ fremgangsmåte som hadde vært riktigere og mer til etterfølgelse, også for andre.

Frykter folk vil vegre seg

Folk som vil stemme ved sametingsvalg, eller selv stille til valg, må enten selv snakke samisk hjemme eller ha forfedre som gjorde det. Dessuten må de krysse av for at de oppfatter seg som samer.

Det er bakgrunnen for at Sametingsrådet mener opplysningene er taushetsbelagte. Det handler om personlige forhold, som etnisitet, slektskap og språkkunnskaper – ikke bare for den som har klaget, men også for slektningene deres.

Sametingspresident Silje Karine Muotka skriver i en melding til NRK at deres tolkning av loven stemmer godt med det som er hele hensikten med taushetsplikten slik den er nedfelt i flere lover: å sikre personverninteresser.

«Sametingsrådet frykter at dersom tilknytningen til Sametingets valgmanntall er noe enhver kan få innsyn i, kan det føre til at enkelte vegrer seg for å begjære seg innført», skriver hun.

«Sametingsrådet vurderer at en slik praksis kan bryte med tilliten til dem som er innført i Sametingets valgmanntall.»

Sametinget har tidligere vist til forskriften om valg til Sametinget, som sier at manntallet kun skal brukes av offentlig ansatte eller den som Sametinget gir lov til det.

– Neste gang kan det være en same som har fått sine rettigheter krenket, og for eksempel en kommune som ikke bøyer seg for Sivilombudet. Hva vil Sametinget si til den kommunen da? Ser du at det er uheldig å undergrave ombudets autoritet?

«Når det gjelder ombudets autoritet, så er det viktig å ivareta. Det er etter mitt syn en avveiing mellom hensynet til enkeltpersoners personopplysninger om slekt og selvidentifisering opp mot ombudets vurdering i denne saken. Ikke en vurdering av ombudets funksjon som helhet», skriver Muotka.

Mener samene taper

Prosjektredaktør Robin Mortensen i NRK mener det samiske demokratiet ville tjent på mer åpenhet og debatt rundt manntallet.

– I flere saker det siste halvannet året har vi vist at det finnes personer som ikke oppfyller kriteriene for å stå i manntallet, og at kontrollen med hvem som melder seg inn, er altfor dårlig. At vi ikke får fullt innsyn i klagesakene, gjør det vanskelig for oss å gjøre jobben vår, sier Mortensen.

Selv om manntallet ikke er åpent, har NRK fått tilgang til det via kildearbeid.

Mortensen mener manntallet kan vise viktige forhold ved grupper eller personer med mye makt.

– Svært alvorlig

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund er sterkt kritisk til at hemmeligholdet fortsetter.

– De aller fleste forvaltningsorganer følger uttalelser fra ombudet selv om de ikke er enige. Når Sametinget ikke følger Sivilombudets uttalelse, bidrar de til å undergrave hele ordningen, og det er alvorlig.

Kristine Foss peker på at innsyn i offentlige opplysninger er en viktig demokratisk rettighet.

– Så når Sametinget nekter innsyn i disse opplysningene, fratar de samtidig samfunnet en rettighet som er beskyttet både i Grunnloven og i menneskerettskonvensjonen, sier Foss.

– Det er svært alvorlig og kritikkverdig langt utover denne konkrete saken.

• Les hele brevet fra ombudet: Sivilombudets sak om Sametingets valgmanntall

Kan renne ut i sanden

Sivilombudet kan ikke gjøre noe annet enn å si sin mening, og det ligger ingen makt bak avgjørelsen deres.

Men Stortinget har flere ganger sagt at hele forutsetningen for ordningen er at forvaltningen godtar ombudets autoritet.

Hanne Harlem sier at det er flere mulige utganger på striden etter at saken nå er sendt til departementet. Det kan hende det ikke skjer noe mer, at departementet støtter Sivilombudet, eller at Sametingsrådet får medhold – slik at reglene blir endret.