Reddet regnskog fra matproduksjon – nå kan «suksessordningen» ryke

I nesten 20 år har ordningen bidratt til at maten vår ikke avskoger mer av Amazonas.

Den proteinrike soyabønnen brukes hovedsakelig som fôr til dyr og fisk som gir mat til mennesker. Brasil er den største leverandøren av soya til Norge.

Siden 2006 har det vært midlertidig forbud mot soya dyrket på nylig avskogede områder i landet.

– Ordningen er en kjempesuksess. Det er et av de frivillige virkemidlene som har bidratt til å hindre avskoging i veldig stort monn, sier Ingrid Tungen, leder for avskogingsfrie markeder i Regnskogfondet.

Det samme slår flere rapporter fast. Opptil 17.000 kvadratkilometer skog kan være reddet, ifølge The Guardian.

Det er ikke en garanti for at ingen avskoget soya selges noen steder, understreker Tungen. Men:

– Det er et veldig godt virkemiddel for å hindre ny avskoging.

Nå kan det imidlertid endres. Ordningen er i fare for å svekkes eller forsvinne helt.

Upopulær i mektig bransje

Landbruket i Brasil kan sammenlignes med olja i Norge, sier Marcel Gomes, leder for organisasjonen Reporter Brasil. Næringen er svært viktig for økonomien.

– Det er en sektor som har stor innflytelse i samfunnet, sier Gomes.

Samtidig er landbruket er en av hovedårsakene til avskoging av Amazonas. Særlig kuttes trær ned for å lage store gårder til kjøttproduksjon.

Soyaproduksjon har også bidratt betydelig – særlig før forbudet kom på plass. Men ordningen er ikke populær blant alle.

Deler av landbruket, bønder, næringsliv og politikere har lenge prøvd å stanse det på flere måter. Kritikere mener ordningen er urettferdig og ulovlig.

– Staten vår har mye rom for vekst, og soyamoratoriet motvirker denne utviklingen, sier Vanderlei Ataídes til BBC. Han leder foreningen for soyabønder i delstaten Pará.

Nylig åpnet konkurransetilsynet sak mot ordningen, og det har vært runder i retten.

Akkurat nå forhandles det intenst om ordningens fremtid. Fra januar kan den i praksis kollapse, eller gjenoppstå i en annen form.

Frykter kjemikalier i drikkevannet

Watatakalu Yawalapiti er urfolksleder fra delstaten Mato Grosso, Brasils største soyaprodusent. Næringen har rammet deres levesett, forteller hun.

– Det påvirker vannkvaliteten i elva. Vi kan ikke drikke vannet lenger på grunn av kjemikaliene, sier hun.

Fiskebestandene minker, forteller hun videre. Det er vanskeligere å komme frem med kanoer på grunn av opphoping av jord og sediment i elva. Jaguar og puma kommer tettere på når trærne forsvinner.

– Gårdene som er i områdene avskoger alt, sier Yawalapiti.

– Skogen vår er sårbar

Amazonas har lenge vært en klimahelt for verden. Skogen har fjernet og lagret CO₂. Nå har det snudd. Den slipper ut mer enn den tar opp. Mye av årsaken er avskoging, skriver The Guardian.

Norge bruker mye penger på å beskytte regnskogen for å bremse klimaendringene, påpeker Olav Fjeld Kraugerud, seniorrådgiver for bærekraftig fôr i Bellona.

– Hvis moratoriet svekkes og avskogingen øker, får man ikke den klimaeffekten man jobber for, sier han.

Ifølge Yawalapiti har også hverdagen endret seg med klimaet. Det er for varmt til å være ute på tidene de er vant til. Vekstsesongen flytter seg. Stormene er intense. Branner antennes og spres raskt.

– Skogen vår er mer sårbar, sier hun.

Forbrukermakt

NRK har snakket med fôr-, fisk- og kjøttnæringen, som sier Norge har rutiner for å sikre fortsatt avskogingsfri soya.

Fôrprodusenten Denofa viser blant annet til all deres soya kan spores. De følger også andre ordninger mot avskoging. De håper likevel at forbudet overlever.

– Det er viktig for å peke på at det eksisterer en etterspørsel og betalingsvilje for ansvarlig dyrket soya, sier Hege Rivedal Ødegaard, direktør for kvalitet, bærekraft og utvikling.

Brasiliansk soya selges i dag verden rundt. Det er soyakjøpere i land utenfor Europa som ikke stiller de samme kravene som som norske selskap. Dette utgjør betydelige mengder, sier Kraugerud i Bellona.

– Alt henger sammen. Hvis Norge kjøper den gode, avskogningsfrie soyaen, er det fortsatt behov for mye soya i verden. Det kan bli dekket fra avskogede områder, dersom det ikke sikres en enighet om avskogingsfri soya.

Fremover trengs det press fra næringen, politikere og sivilsamfunnet mener Regnskogfondet. Forbrukermakt kan også bidra, mener Tungen.

– Hvis forbrukere i Europa og andre steder sier klart ifra at de ikke vil ha soya som kommer fra avskoging fordi det truer regnskogen og hele vår eksistens, så kan det ha en stor effekt, sier hun.