Reagerer på boligtrend: – En ukultur

Det kunne vært valgets kvaler, men likevel virker det å være kun ett opplagt valg for alle som tar opp boliglån. 

– Norge er «annerledeslandet», mener professor i finansiell økonomi Are Oust ved NTNU. 

Han viser til hvordan norske låntakere skiller seg tydelig fra andre land. 

– Stor risiko

I Norge har vi høy gjeldsgrad, og i fjor økte belåningsgraden etter to år med nedgang, ifølge den siste boliglånsundersøkelsen.

Tall TV 2 har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at kun 4,2 prosent av norske boligeiere har fastrente. 

95,8 prosent har flytende rente.

GAMBLER VI? Professor Are Oust ved NTNU mener vi tar unødvendig stor risiko med egen økonomi Foto: Emil Iversen/NTNU

– For mange ville det være klart bedre å velge fast enn flytende rente, likevel velger mange flytende rente. Mange tar da unødvendig stor risiko med egen økonomi, kanskje i redselen for å gjøre noe dumt eller kanskje i troen på at man blir reddet av staten.

Oust peker på land som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia, der hovedregelen er at folk har fastrente.

– Slik ville det ikke ha vært om det var opplagt smartere å velge flytende rente enn fast. Det at vi i så stor grad velger flytende rente i Norge handler først og fremst om kultur, eller skal vi si ukultur, sier han.

Oust snakker om både bedrifter og husholdninger. 

– Man bør binde renta om det er det som passer best for ens egen økonomi. Når vi tar valget mellom fast eller flytende rente, bør ikke målet være å treffe markedet for å få en gevinst. 

– Målet bør være å håndtere risiko på en fornuftig måte.

Lenger ned i saken får du svar på om du er en av dem som bør binde renta.

– Et mysterium

Økonom og programleder i «Luksusfellen», Hallgeir Kvadsheim, er enig med Oust. 

– Jeg har fremsnakket fastrente i mange år.

Han mener det også handler om hva lommeboka tåler. 

– Det handler mest om forutsigbarheten. Hvis du fint kan takle disse renteøkningene, som man forventer vil komme, og kanskje et par til, som er på en måte «worst case» for en boliglånseier, så er det liten grunn til å binde renta. 

Han peker likevel på tendensen at hele 95,8 prosent ikke har bundet renta. 

– Det er egentlig et mysterium, sier Kvadsheim, og peker på at vi har mye gjeld i forhold til inntekt. 

Disse burde binde renta 

– Folk vil på en måte ikke binde renta, selv når en mulig renteoppgang kan ødelegge økonomien deres. Det gjør oss ekstremt mye mer sårbare, sier Kvadsheim.

Han sier renteøkningene har mye større betydning for enkeltfolk i Norge enn i andre land. Sannsynligvis burde kanskje 20–30 prosent hatt fastrente, ifølge han.

Og da tenker han på: 

De som er i etableringsfasen, som har tatt opp store lån basert på fremtidig lønnsvekst.

De som er sårbare med tanke på arbeidssikkerhet og lønnsvekst.

BINDE ELLER IKKE BINDE? Det er det store spørsmål økonomene undres over. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Man vil neppe heller kunne tape så fryktelig mye på å gjøre det på dagens fastrentetilbud. Så det gjør jo at jeg undrer meg over at ikke flere gjør, det.

Og én ting som er viktig å ta med seg: Det er ikke nødvendigvis noe enten eller. 

– Du kan jo binde halve lånet ditt, så har du valgt noe sikkerhet. Da har du fleksibiliteten til å betale ned ekstra der du har flytende. 

– Fastrente på halve lånet er gjerne den løsningen som sies å gi den laveste risikoen. Dette er den løsningen jeg selv bruker å anbefale for de som har store nok lån til at det lar seg gjøre, eller om man har ulike lån for eksempel studielån, boliglån og billån så kan man velge fastrente på noen og flytende rente på andre. Jeg velger 50/50 selv, sier Oust.