Reagerer på at «fakkeltoget» vant skoledebatt: – Vi dundrer inn i en fjellvegg

Byrådet i Bergens varslet nedleggelse av syv skoler, noe som ville påvirke rundt tusen skolebarn.

Begrunnelsen var å spare penger. Bergen kommune gikk med et underskudd på 715 millioner kroner i 2024.

Men forslaget ble møtt med demonstrasjoner fra foreldre og skolebarna selv.

Torsdag ble det klart at «fakkeltoget» gikk seirende ut.

– Jeg tror mange vil bli glade og lettet nå. Det er ikke stemning i byen eller byrådet for å legge ned skoler her.

Det sa Høyres Chris Jørgen Knudsen Rødland på en pressekonferanse torsdag.

Men ikke alle er lettet.

– Avgjørelsen føyer seg inn i et mønster i Kommune-Norge, og derfor går flere kommuner på økonomiske smeller. Jeg er dypt bekymret, sier Håvard Moe til NRK.

Nasjonal trend: Vil ikke legge ned skoler

Håvard Moe bruker rundt 200 dager i året på å reise rundt i Kommune-Norge som seniorrådgiver for KS Konsulent, et datterselskap for Kommunesektorens organisasjon.

Han mener det er en gjenganger at politikerne ikke gjennomfører skolenedleggelser, til tross for faglige råd.

– Det er en utfordring. I fjor foreslo norske kommunedirektører nedleggelse av 80 skoler på landsbasis. Politikerne sa ja til 20, påpeker Moe og spør seg:

– Er det 60 dårlig begrunnede forslag? Er det fordi norske kommunedirektører ikke liker barn, eller fordi vi faktisk har behov for færre skoler fremover?

Seniorrådgiveren viser til lavere nasjonale fødselstall, og finner frem tallene for Bergen.

– Bergen kommune har 30.700 barn i grunnskolen. Om fire år vil det være rundt 800 færre grunnskolebarn i Bergen. Dermed vil Bergen få rundt 200 millioner kroner mindre i overføring fra staten i 2029.

– Dundrer inn i fjellvegg

Samtidig kommer den lenge varslede eldrebølgen, påpeker Moe:

Bergen har 13.300 innbyggere over 80 år i dag, men tallet vil stige til 19.000 i 2035.

– Skolen er ekstremt høyt politisk verdsatt, men det er ikke eldreomsorg. Jeg er dypt bekymret for pleie- og omsorgstjenesten i Norge, som ser ut til å være sterkt underfinansiert, sier Moe og legger til:

– Mange kommunepolitikere vil ikke flytte penger fra oppvekst til omsorg, selv om vi vet behovet økes betraktelig. Da blir det merforbruket og økonomiske smeller.

Moe er tydelig oppgitt over det han har sett på rundreise i landet.

– Ingen våger å ta tak i dette. Vi er i ferd med å dundre inn i en fjellvegg når det gjelder tjenestetilbud i Norge, sier han og konstaterer:

– Jeg håper Bergen har en troverdig og langsiktig plan. Men er de som kommuner flest i Norge, har de ikke det.

Mener flere skoler bør legges ned

Skoleforsker Thomas Nordahl har forståelse for at nedleggelse av skoler trigger sterke følelser, men mener det ofte er til det beste.

– Hensikten med skoler er å bidra til elevers læring. Vi bygger ikke skoler for å ivareta lokalsamfunn.

Nordahl peker på at Norge har 726 skoler med mindre enn 100 elever.

– Forskning viser at flere av dem bør legges ned av hensyn til elevenes læringsutbytte og miljø, forutsatt at skoleveien ikke blir for lang, sier skoleforskeren og konstaterer:

– Dersom en skole er for liten, kan elevenes utbytte bli dårligere. Optimalt bør en grunnskole ha mellom 400 og 700 elever. Men når det avgjøres politisk, styrer ofte andre interesser. Slike vedtak burde være mer basert på forskning.

– Feigt

Byrådsleder Christine Meyer (H) sier hun er skuffet over manglende støtte for skolenedleggelser.

– Det blir færre barn i Bergen og da mindre penger fra staten, og samtidig får vi flere eldre. Dette var et forslag for å redusere skolebudsjettet, sier Meyer og konstaterer:

– Nå må vi finne pengene et annet sted og da kutte andre steder.

Hvor det skal kuttes vil ikke byrådslederen uttale seg om. Gruppelederen for Rødt i Bergen er allerede skeptisk.

– Seieren kommer med en ekkel bismak. Det varsles at for å kunne redde skolene må det kuttes kraftig andre steder i kommunen, sier Mailiss Solheim-Åkerblom og legger til:

– Det er feigt og urettferdig av byrådspartiene når grupper i samfunnet nå settes opp mot hverandre.