Avdøde Johan Kaggestad mottok lørdag kveld hedersprisen og det i lag med tre andre. Det får flere til å reagere kraftig.
Publisert 04.01.2025 23:08 Sist oppdatert nå
Idrettsgallaen 2025 ble avsluttet med at Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen, avdøde Dag Kaas og avdøde Johan Kaggestad ble tildelt hedersprisen.
De får prisen for å ha stått bak det som omtales som et taktskifte i norsk idrett, fra slutten av 1980-årene og frem til i dag, der Olympiatoppen har stått i spissen.
Kaggestad var syk de siste par årene av sitt liv, og gikk bort 23. november i fjor. Mange har ropt høyt om at han burde få hedersprisen før han døde, men det gjorde han altså ikke.
Han fikk den halvannen måned etter sin død.
Flere idrettslegender reagerer sterkt på dette og bruker ord som «flaut» og «latterlig».
Les jurylederens svar nederst i artikkelen.
Raser
Spesielt hadde Johan Kaggestad suksess som trener for Ingrid Kristiansen, som lenge hadde verdensrekorden i maraton.
Hun raser over komiteen.
– Jeg synes det er tragisk at folk må dø før de får en pris. Han vil ikke ha glede av det og han mottok ikke prisen alene engang, sier Kristiansen til TV 2.
Tiraden fortsetter.
– Jeg vet ikke hvem som sitter i komiteen, men jeg synes det er latterlig og utrolig merkelig at det er fire som deler på prisen.
– Nå står det hvert fall i statistikken, men det er altfor dårlig og altfor sent, legger den tidligere løpedronninga til.
Samtidig ønsker hun å hylle hennes tidligere trener og mentor.
– En fantastisk god trener å ha med seg å laget. Vi jobbet så godt og så tett sammen. Han var veldig viktig for meg som trener, støttespiller og motivator, sier hun.
– Flaut
I mange år jobbet Johan Kaggestad i sykkelsporten og som kommentator i TV 2.
Der var han god kollega og venn med Dag Otto Lauritzen.
For Lauritzen ble utdelingen av hedersprisen personlig.
– Jeg synes personlig at Johan Kaggestad burde ha fått hedersprisen for lenge siden. Kanskje da han ble ridder, til og med. Iallfall et av de to siste årene, da han lå for døden.
Lauritzen mener Kaggestad oppfyller alle kriterier.
– Jeg har ikke noe imot de som har fått hedersprisen i stedet for ham, men de er såpass unge og har såpass mange år igjen at de kunne fått den senere.
– Jeg synes det er flaut at han skal få den etter sin død, når han sikkert hadde satt stor pris på å få den. Han hadde sikkert ikke forventet den, en gang, men jeg synes personlig at den komiteen burde ha gitt Kaggestad hedersprisen før.
Han begrunner at ikke bare er på grunn av sykkel, men på grunn av idrett generelt, hans idrettshistorie, hva han gjorde for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.
– Og ikke minst at han torde å være så ærlig at han sa ifra til Olympiatoppen hvis han var uenig. Ikke fordi han skulle ha rett, men fordi han ønsket forbedring.
Avslutningsvis minner Lauritzen tilbake til det han omtaler som en ekte hedersmann.
– Kaggestad var en fantastisk mann. Han hadde fortjent å få den mens han var i live. Han er en hedersmann, uansett hva som har skjedd.
Kom for sent
I fravær av avdøde Johan Kaggestad, var det sønn og TV 2-profil Mads Kaggestad, som gikk opp på scenen og mottok farens pris.
– Vi er veldig stolte av det. Det er nok en anerkjennelse på hans arbeid. Nå har han fått veldig mye hyllest, heder og ære de siste årene, så at dette kommer på toppen av det, synes jeg er absolutt vel fortjent, sier Mads Kaggestad til TV 2.
– Kom den for sent?
– Han døde for 42 dager siden, så sånn sett: Ja, det gjorde den, sier han og fortsetter:
– Han var dødssyk i tre år, så jeg tror alle kan trekke den konklusjonen uten at det er kontroversielt i det hele tatt, men det er som det er. Vi i familien Kaggestad synes at det er en ære likevel. Diskusjonen er jo der, og den er helt legitim, sier sønnen.
Mads Kaggestad holdt tale og forteller at han tenkte mye på «fatter’n» da han talte.
– «Fatter’n» kjente litt på at han ikke fikk den, selv om han sa at han blåser i det. Jeg tror at han hadde sett på det som helt naturlig å få den prisen, avslutter Kaggestad.
Slik svarer juryen
Juryleder, Tore Øvrebø, begrunner avgjørelsen slik:
– Vi ønsket å vise en del av historien i Olympiatoppen, som helt i etableringsfasen hadde et kollektiv av mennesker som samlet seg og gjorde en endring og strategisk utvikling på måten man tenker idrett som er helt avgjørende for den toppidretten vi har i Norge i dag, sier Øvrebø.
– Norge gjør det såpass bra internasjonalt at det var et grep i verdensklasse, og vi har klart å videreutvikle det, men rammen ble lagt av de som ble hedret i dag, samt noen av de de Bjørge tok med seg i talen, fortsetter han.
– Hvorfor nå?
– Fordi det passet nå, svarer jurylederen.
– Hvordan da?
– Det er mange som fortjener hederspris i norsk idrett, og noen vil at noen skal få noen priser før andre. Det er alltid verdige vinnere av hedersprisen. Det var det i forfjor og i fjor, og det er det i år. Det er ganske mange vurderinger som ligger bak hvordan vi prioriterer. Det ligger det også på de andre prisene.
Også hedersmenn
De tre resterende som vant hedersprisen var Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og avdøde Dag Kaas.
Dag Kaas døde 5. november 2022. Han var trener for kvinnelandslaget i langrenn i mange år, og spilte en sentral rolle der tidlig på 1980-tallet.
Kaas var også en nøkkelperson i oppstarten av Olympiatoppen.Han var også Bente Skaris personlige trener i en periode, noe som blant annet resulterte i hennes OL-gull på ti kilometer i 2002.
Bjørge Stensbøl var president i Norges Skiskytterforbund fra 1985 til 1988 og styremedlem i Norges Olympiske Komité i samme periode.
Fra 1991 til 2004 var han toppidrettssjef og ledet dermed Olympiatoppen. I denne perioden tok Norge ni gull og totalt 47 medaljer i sommer-OL, samt 42 gull og totalt 96 medaljer i vinter-OL.
Hans Trygve Kristiansen har også spilt en sentral rolle hos Olympiatoppen og var landslagstrener i skøyter fra 1985 til 1995.