Rammet av kynisk Putin-grep: – Jeg er et mål

15 hours ago 5

25. november 2025: Mohammed-Aslan Ocharhadzi (46) er på grensen mellom Ukraina og Moldova.

Til vanlig er han kommandør for en spesialenhet som deltar i Ukrainas forsvar mot den russiske invasjonen.

Nå er han på vei til Moldovas hovedstad Chișinău for å delta på et politisk møte.

Men så langt kommer han aldri, fordi han blir pågrepet av det moldovske grensepolitiet.

Fremmedkrigeren forstår instinktivt at Russland står bak. Og at de har metoder som gir dem anledning til å gjøre livet surt for motstandere av landet.

– Det russiske regimet anser meg som en farlig person. Min virksomhet i Ukraina omtales av dem som terrorisme, sier han til TV 2.

Profilert kriger

Ocharhadzhi er opprinnelig fra Tsjetsjenia, men kom til Norge i 2007 og fikk politisk asyl.

I dag har han norsk statsborgerskap.

Han har kriget mot Russland helt siden annekteringen av Krym i 2014. Det har gjort ham til en profilert fiende av landet.

– Russland kjenner meg godt. Det har gjort meg til et mål for Kreml, sier norsk-tsjetsjeneren til TV 2.

– Reiser alvorlige spørsmål

Grensekryssingen tvinger 46-åringen til å lide seg igjennom en knotete og byråkratisk prosess.

Først blir han varetektsfengslet i 14 dager. Etter at varetektsperioden utløper, blir han flyttet inn i en husarrestordning i ytterligere to uker.

Så blir han endelig stilt foran en domstol, og Ocharhadzhi får den formelle bekreftelsen på at Russland står bak.

Det viser seg at de har sendt en anmodning til det internasjonale kriminalpolitisamarbeidet Interpol om utlevering.

En drøy måned etter at han ble pågrepet, den 30. desember i fjor, slippes han fri.

– Domstolen i Moldova vurderte anmodningen som politisk motivert og urettmessig. Så ble jeg løslatt, forteller han.

Han reagerer kraftig på at det er mulig for russerne å flagge personer som han selv gjennom Interpol.

Han mener Russland bruker den nøytrale organisasjonen som et verktøy for politisk press mot sine motstandere i utlandet.

– Denne praksisen reiser alvorlige spørsmål om ansvar og kontrollmekanismer i Interpol, sier han.

Les Interpols svar til TV 2 på kritikken lenger ned i artikkelen.

Misbruker Interpol

Den norsk-tsjetsjenske soldaten er ikke alene om å bli jaktet på av Russland gjennom Interpol.

Over flere år har organisasjonen fått kraftig kritikk fra flere menneskerettighetsorganisasjoner, og også fra medlemsstater.

Likevel avslører nye lekkasjer hvordan Russland fremdeles systematisk misbruker Interpol for å jakte på politiske motstandere og journalister over hele verden. Det skriver den britiske kringkasteren BBC.

Landet bruker Interpols etterlysninger for å be om arrestasjon av politiske motstandere, forretningsmenn og journalister.

Det viser dokumenter som har blitt lekket av en varsler og levert til BBC og det franske etterforskningsprosjektet Disclose.

Tok grep

Interpol innførte ekstra kontroller av Moskvas aktiviteter etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Denne uken var det fire år siden.

Dette skulle forhindre misbruk av Interpols kanaler i forbindelse med rettsforfølgelse av enkeltpersoner knyttet til krigen.

Lekkede dokumenter tyder imidlertid på at dette ikke har stanset Russland i å misbruke systemet.

En varsler forteller at noen av de strengere tiltakene i stillhet ble rullet tilbake i 2025.

Ekspert: – Et slags resultat

Russland vet godt at de ikke får disse personene utlevert, forklarer Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Han er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, og har jobbet mye med denne tematikken.

– Likevel fortsetter de å sende ut etterlysninger gjennom Interpol, sier han til TV 2.

Eksperten tror dette primært handler om to ting:

De ønsker å skape frykt hos enkeltpersoner som opponerer mot regimet.
De vil teste hvilke land som faktisk er villige til å samarbeide med russiske myndigheter.

– I dette tilfellet med Moldova, så fikk de faktisk en person arrestert. Det er et slags resultat. Selv om de ikke fikk ham utlevert, så fikk de plaget ham litt, sier Ekeløve-Slydal.

Interpol svarer

TV 2 har sendt flere spørsmål til Interpol.

Blant annet om hvorfor Russland får benytte seg av det internasjonale politibyrået, og om kritikken som fremkommer i denne artikkelen.

En ikke navngitt pressetalsperson uttaler seg på vegne av Interpol. Personen skriver at de er kjent med at såkalte røde varsler mot enkeltpersoner er et kraftfullt verktøy.

«Interpol er fullt klar over hvilken innvirkning de kan ha på de berørte personene. Derfor har Interpol flere systemer på plass for å hindre misbruk», skriver talspersonen i en epost til TV 2.

Samtidig erkjenner de at de har en vei å gå:

«Selv om disse har blitt betydelig styrket, fortsetter vi å aktivt gjennomgå våre prosesser for å sikre at de er så robuste som mulig», skriver de.

Talspersonen er opptatt av å understreke at det er strenge regler for slik flagging. Etterlysninger fra medlemsland skal «ikke ha et overveiende politisk, militært, religiøst eller rasemessig preg».

De vil ikke svare konkret på spørsmål om Russland eller Moldova:

«På grunn av Interpols strenge regler for behandling av data kan vi ikke gi informasjon om enkelte medlemsland».

På generelt grunnlag sier de likevel at de har mandat til å påføre sanksjoner ved brudd på Interpols retningslinjer.

«Korrigerende tiltak, som kan variere avhengig av situasjonen, kan omfatte en grundigere gjennomgang av alle etterlysninger og diffusjoner fra et bestemt nasjonalt sentralbyrå, eller en delvis eller full suspensjon av behandlingsrettigheter – inkludert retten til å be om etterlysninger eller diffusjoner», skriver byråets kommunikasjonsapparat.