Putin øker trusselen om atomvåpen: – USA blir skremt

2 hours ago 1

Saken oppsummert

Trusselen om atomvåpen fra Russland har økt, og USA frykter konsekvensene.
Putins mål er å ydmyke Ukraina ved å få til en avtale som gir Russland kontroll over Donbas.
USA har foreslått at Ukraina gir opp de siste 20 prosentene av Donbas i en våpenhvileavtale.
Eksperter mener at Russland bruker atomvåpentrusler som en taktikk for å presse USA og Vesten.
For Ukraina kan det være både ydmykende og farlig å gi fra seg landområdene.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Jeg tror ikke vi skal ta trusselen om å bruke atomvåpen mer eller mindre alvorlig enn før, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Han tror målet til Vladimir Putin er å få til en avtale som ydmyker Ukraina.

Helt siden Putin slapp løs sin fullskala-krig mot Ukraina, har ett av de store målene vært Donbas.

Det er navnet på et tidligere industritungt område øst i Ukraina. Donbas består av fylkene Luhansk og Donetsk.

Russiske styrker har helt siden 2014 forsøkt å ta kontroll over Donbas – i det som tidlig ble omtalt som et av vår tids store sivilisasjonsslag.

Men fortsatt kontrollerer russerne bare 80 prosent av regionen. Nå melder Financial Times at USA har kommet med et nytt krav om at ukrainerne gir opp de siste 20 prosentene i en våpenhvileavtale.

– Tilbaketrekking fra Donbas er veien til fred for Ukraina, fastslår president Vladimir Putins spesialutsending Kirill Dmitrijev på X tirsdag.

Truer med atomvåpen

En av grunnene til at USA gjør det, kan være at de kjenner på frykten for at Vladimir Putin skal bruke atomvåpen.

Det har Putins folk truet med gjentatte ganger siden angrepet i 2022.

Tankesmia ISW skriver i sin siste rapport at truslene om å bruke atomvåpen har økt den siste tiden. De tolker det som et forsøk på å presse USA.

– Russland er dyktige til å gjøre seg relevant for USA – og det er på det nukleære at Russland er nær likestilt med amerikanerne, sier etterretningsekspert Tom Røseth.

Han sier det er en taktikk Russland har lært seg å bruke.

– Det er Dmitrij Medvedev som uttaler seg mye om dette. Han har ikke den samme seriøsiteten som han hadde da han var statsminister og president. Men han får det opp på agendaen, sier Røseth.

– Vi har sett at USA har vært skvetne og redde for at Russland vil bruke atomvåpen. Det var Biden-administrasjonen, og Trump har også hele tiden vært bekymret for det. Det er noe som fungerer. USA blir skremt.

– Kan ikke ignorere det

Også Tor Bukkvoll peker på at vi har fått høre fra personer som var i Biden-administrasjonen, at atomvåpenfrykten i USA var reell.

– Det går ikke an for USA å ignorere dette, sier Bukkvoll.

Han understreker at det er delte meninger i Russland om hvor effektivt det er å true med atomvåpen.

Mens noen mener det har påvirket vestlig støtte til Ukraina, er det andre som mener at Vesten uansett har støttet ukrainerne mer enn Russland trodde skulle skje.

– Når det gjentas og gjentas, så mister det også litt effekt, sier Bukkvoll.

Han mener det er naturlig at USA som en supermakt med atomvåpen føler et større ansvar for å unngå at disse blir brukt.

Er det fare for atombombe?

Bukkvoll tror europeiske ledere i mindre grad lar seg presse av disse truslene.

Det er Tom Røseth enig i.

– Ukrainerne har vist at den trusselen er veldig begrenset, og europeerne – som jo er nærmere og de som burde være bekymret for bruk av atomvåpen i Ukraina – er mindre bekymret.

– USA lar seg i større grad påvirke av det. Det virker som USA blir mer avskrekket, men jeg skal heller ikke si at Europa ikke blir det. Støtten til Ukraina har vært forsiktig nettopp på grunn av russiske trusler om eskalering.

Røseth mener ikke det er sannsynlig at Russland vil bruke atomvåpen.

Eksperter: Slik kan livet i Norge bli hvis det blir atomkrig

– Jeg mener sannsynligheten for det er lav. Vi så jo at Russland ble angrepet med Kursk-invasjonen, men de brukte ikke atomvåpen. Den terskelen er veldig høy, sier Røseth.

– Vil ydmyke Ukraina

Men trusselen om atomvåpen kan kanskje være stor nok til at den påvirker hvordan USA og andre land ser på Ukrainas muligheter.

Ett av de store spørsmålene som gjenstår før en eventuell avtale, er hva som skal skje med Donbas.

Ukraina har gjentatte ganger sagt at det ikke er aktuelt å gi fra seg Donbas, særlig uten en folkeavstemning først.

Bukkvoll minner om at det tidlig i krigen var større villighet i det ukrainske folket til å bytte land mot fred, men at dette er endret etter Russlands kraftige angrep på blant annet energiforsyningen.

FFI-forskeren sier at en mellomløsning som har vært diskutert, er at Ukraina trekker sine styrker ut, uten at de på papiret gir fra seg Donbas – og at Russland lover å ikke rykke inn.

– Russland kontrollerer rundt 80 prosent av Donbas, men skal de ta de siste 20 prosentene med militærmakt, vil det koste fryktelig mye både i penger og menneskeliv, sier Bukkvoll.

Han mener Russland presser hardt for å få en avtale for å slippe kostnadene, men også for å ydmyke Ukraina.

– Det tror jeg både er en emosjonell greie for Putin personlig, men også at han tror Russland vil fremstå mer som en stormakt hvis de klarer å ydmyke Ukraina offentlig ved at landet må gi fra seg landområder.

– Koster mye for Putin

Bukkvoll sier det er vanskelig å se for seg at Putin går med på en avtale som ikke gir Russland en seier i Donbas. Iallfall nå.

– Hvis det ikke blir en løsning, og Russland setter i gang en offensiv for å ta resten av Donbas – men ikke lykkes, kan det hende at Russland i andre halvdel av 2026 blir mer villige til å forhandle.

FFI-forskeren tror atomvåpentruslene kan ses i sammenheng med ønsket om en avtale.

– Dette koster i lengden for mye for Putin, slår Bukkvoll fast.

Tom Røseth understreker at kravet fra USA ikke er nytt, men fortsetter å dukke opp selv om Ukraina og Europa prøver å avvise det.

– Det er et veldig ensidig press på Ukraina, mens russerne ser ut til å slippe unna. Linja om fred gjennom styrke gjelder andre steder i verden, men er annerledes i møtet med Russland.

Dette kan Ukraina tape

Han mener det vil være et tap for Ukraina å gi opp Donbas.

– De vil da gi opp områder som er sterkt befestet, og store byer. Det å etablere nye forsvarsposisjoner blir svært utfordrende og dyrt.

Samtidig kan det gi Ukraina en stor trussel i framtiden.

Røseth har selv vært i området – og forteller at det vest for Donbas er flatt. Der er det lettere for russerne å rykke fram hvis de skulle angripe på nytt etter en eventuell avtale.

– Det gjør at Ukraina blir mye mer sårbart. Men det er jo også en moralsk kostnad når du har forsvart deg mot aggressoren på en imponerende måte med stor kostnad. Det er veldig forsmedelig å da gi opp områdene.

Han skryter av forsvarskampen ukrainske styrker har ført i Donbas.

– Den har vært formidabel. Det har vært en taktikk om å få større russiske tap enn de har tatt selv, og gi fra seg territorier kontrollert. Det har de virkelig klart.

Read Entire Article