Putin og Trump – et tøylesløst, ustabilt tospann truer verden

To ledere med klare personlighetsforstyrrelser er nå de førende i verdenspolitikken, skriver kronikkforfatteren. Bildet av Vladimir Putin og Donald Trump er fra 2017. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

Alt i alt skaper dette et svært dystert bilde av det som nå foregår i Ukraina, i USA og i Russland.

To mentalt uskikkede politiske ledere – ledere som de aldri burde ha vært – har tatt strupegrep på Ukraina og hele Europa. Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump har ekstreme, egoistiske og amoralske verdier – rene psykopatiske trekk. Og nå skal de avgjøre fortsatt krig, eller mulig fred.

Dessverre er dette konklusjonen på en omfattende psykologisk studie gjennomført av 50 amerikanske eksperter, psykologer, psykiatere, sosialarbeidere og rådgivere, både av Putin og Trump, men også av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Det omtrent eneste lyspunktet er at Zelenskyj scorer høyt på alle kriterier. Han er en psykologisk sunn leder – i sterk kontrast til de to andre.

De har et potensial for alvorlig og farlig lederskap, skriver psykologen Robert M. Gordon, som har ledet studien «Måling av Putins, Trumps og Zelenskys mentale funksjon» («Measuring the Mental Functioning of Putin, Trump and Zelenskyj»).

Ikke mindre aktuell

Studien ble gjennomført i 2022, etter at Putin gikk til fullskalaangrep på Ukraina og før Trump ble valgt for andre gang. Den er publisert i en samling av vitenskapelige artikler som hver på sitt vis forsøker å belyse ulike sider ved det politiske lederskapet i USA og Russland (Routledge 2024).

Undertittelen er «På leting etter sannheten» – noe som ikke er helt enkelt ettersom både Putin og Trump er tatt i løgn på løgn – uten at det ser ut til å bite på dem og deres opptreden.

Boken, og kanskje spesielt studien ledet av den anerkjente amerikanske rettspsykolog, dr. Robert M. Gordon, er ikke blitt mindre aktuell ettersom krigen fortsetter, Trump fortsetter å skryte av at han vil får til en snarlig slutt på den, og Putin fortsetter å hale ut tiden med angivelige innrømmelser som ikke på noen måte rokker ved hans mål med krigen. Som blant annet er en total undertvingelse av Ukraina som stat.

Personlighetsforstyrrelser

To ledere med klare personlighetsforstyrrelser er nå de førende i verdenspolitikken. Alle politiske, statsvitenskapelige, historiske, kulturelle, økonomiske forklaringer – som teorien om at politiske aktører opptrer rasjonelt – blir omtrent daglig kullkastet av tvitringer fra Det hvite hus – og i noe mindre grad fra Kreml. Der styres uttalelsene mer. Men den gamle KGB-agent Putin kan bli svært impulsiv, og grov, hvis han blir irritert nok.

Studien springer ut fra en oppfatning av at eksperter på mental helse har en plikt til å informere offentligheten om faren ved å velge ledere som har store personlighetsforstyrrelser. Dette kan gjøres ved å studere og vurdere en persons evne til å vurdere informasjon, til innsiktsfullhet, til å kommunisere, treffe rasjonelle og realistiske avgjørelser, tåle høyt stress, vise motstandsdyktighet og tilpasningsevne, ha god impulskontroll og sunne standarder og idealer.

Ikke Goldwater-regel

Det er altså ikke snakk om å sette en psykologisk diagnose på en offentlig person. Det ville være å bryte den såkalte «Goldwater-regelen», en etisk regel som ble innført i 1973 av den amerikanske psykiatriske forening. Den pålegger psykiatere ikke å diagnostisere en person som de ikke har undersøkt personlig. Påbudet kom noen år etter den store furoren i 1964, da den konservative senator Barry Goldwater stilte i presidentvalget mot Lyndon B. Johnson.

Magasinet Fact ba om, og fikk mange psykiatere til å uttale seg om Goldwater. Førstesiden lød: «1189 psykiatere sier at Goldwater er psykologisk uskikket til å være president.»

Noen mener at denne regelen er avleggs. Det er fullt mulig å vurdere en leders personlighet og mentale funksjon ut fra taler, offentlige uttalelser, tvitringer, umiddelbare reaksjoner, artikler de har skrevet, og policydokumenter de selv står bak eller har inspirert.

Lav score for Putin og Trump

For å gjøre dette profesjonelt kan man bruke en 12-punkts skala for å måle mental funksjon, i dette tilfellet hos de tre fremste lederne i Ukraina, USA og Russland.

Resultatet var tydelig: Volodymyr Zelenskyj fikk 91 prosent, som viser at han er en psykisk sunn leder. Putin scoret 41 prosent, Trump 25 prosent, de er begge innenfor området som kalles «alvorlig mentalt forstyrret».

Det finnes etter hvert svært mange uttalelser fra de to som kan illustrere dette resultatet, så mange at det så å si er umulig å liste opp alle sammen. Men her et par:

Avskum og forrædere. Putin i mars 2022 om russere som er imot krigen: «Det russiske folk er alltid i stand til å skille ekte patrioter fra avskum og forrædere og spytte dem ut som mygg som har fløyet inn i munnen på dem.»

Genialt trekk. Trump i februar 2022, etter invasjonen: «Dette var temmelig tøft. Dette er genialt.»

Avslørende resultat

Ekspertene i studien ble bedt om å rangere de 12 punktene i en skala for mental funksjon fra 1-5, der 1 var alvorlige mangler, 2 stor svekkelse, 3 moderat svekkelse, 4 mild svekkelse, og 5 sunn.

12-punktsskalaen ga et avslørende resultat for både Putin og Trump. De to presidentene:

1. Har dårlig evne til regulering, oppmerksomhet og læring, evne til å være til stede og behandle informasjon, fokusere og lære av erfaring.
2. Har et lite følelsesregister og evne til å kommunisere og forstå.
3. Har dårlig kapasitet til mentalisering og refleksjon, evne til å forstå og tolke egne og andres mentale tilstand (for eksempel behov, ønsker, følelser, oppfatninger, mål, intensjoner og motivasjoner) og evne til å se en annens perspektiv.
4. Har dårlig evne til å skille ens selv fra andres, fantasi fra virkelighet, indre forestillinger fra ytre objekter, nåtid fra fortid og fremtid og til å skape og opprettholde en differensiert, realistisk og konsekvent representasjon av ens selv (identitet).
5. Er dårlig i forhold og til å være intim.
6. Har dårlig evne til å regulere selvaktelse, slik at den er hverken urealistisk høy eller urealistisk lav.
7. Har dårlig evne til impulskontroll og regulering.
8. Har dårlig defensiv funksjon, evne til å avpasse engstelse eller trussel mot ens selvoppfatning uten forvrenging av selvoppfatningen, overdreven bruk av benektelse, projisering, splitting, idealisering/devaluering eller oppførsel.
9. Har dårlig evne til tilpasning, motstandsdyktighet og styrke til å tilpasse seg uventede begivenheter og endrede omstendigheter samt evne til å mestre situasjonen effektivt og kreativt når konfrontert med usikkerhet, stress og utfordringer.
10. Har dårlig evne til å se seg selv (psykologisk forståelse og selvinnsikt/mindedness), til å observere sitt indre liv oppmerksomt og realistisk og bruke denne informasjonen til å fremme selvforståelse.
11. Har dårlig evne til å opprette og bruke indre standarder og idealer til å treffe fornuftige avgjørelser basert på et sett av konsekvente, fleksible og indre konsistente underliggende moralske prinsipper.
12. Har dårlig kapasitet til å se mening og formål og å ha omsorg for fremtidige generasjoner og åndelighet (ikke nødvendigvis uttrykt som tradisjonell religiøsitet) som gir mening til ens liv.

Not a bad guy

Alt i alt skaper dette et svært dystert bilde, både av det som nå foregår i Ukraina, i USA og i Russland. Spesialistene er klare i sin konklusjon: Kandidater med en score på under 70 i henhold til denne skalaen er uskikket til å være ledere.

Dette til tross, Putin har vært toppleder i 25 år og har brukt sin destruktive personlighet til å skape et autokratisk styre som han bruker alle tilgjengelige midler for å beholde. Til nå har han lykkes. Han har sendt hundretusener av mennesker i døden, uten å blunke. Likevel er han ingen «bad guy», mener Trump og hans spesialutsending Steve Witkoff.

Trump er valgt med et hårfint flertall og er i ferd med å forsøke å dekonstruere hele det amerikanske politiske system gjennom presidentordre på presidentordre, som minner sterkt om Tsar-Russlands og Sovjetunionens praksis med å utstede forordninger – ukaz – fra toppledelsen. Han viser forakt for de grunnleggende demokratiske prinsipper om maktfordeling, mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Den psykologiske studien er dessverre dyster. Putin og Trump er farlige og destruktive ledere, fastslår forfatterne. Men det er et realistisk utgangspunkt for andre politiske ledere i omgangen med dem.