Putin invaderte Ukraina. Nå får han selv oppleve hvordan det er å bli invadert.

NYHETSANALYSE: I 2022 planla Vladimir Putin å ta Kyiv i løpet av noen dager. Nå handler møter med toppgeneralene om hvordan Russland skal ta tilbake eget territorium fra ukrainske styrker.

Dette bildet skal vise skader på bygninger i Sudzja etter det som omtales som et ukrainsk angrep. Foto: Acting governor of Kursk region Alexei Smirnova, Reuters/NTB

Russlands president ser svært lite fornøyd ut på videoklippet fra møtet med Valerij Gerasimov, sjefen for generalstaben i landets væpnede styrker.

– Operasjonen vil fullføres med å beseire fienden og sikre statens grenser, sier Gerasimov.

Han snakker om hvordan militæret skal få tatt tilbake områder av russisk territorium som nå er under ukrainsk kontroll.

For tirsdag ble russerne tatt på sengen. Plutselig krysset ukrainske styrker grensen til Kursk fylke.

Det er ikke første gang soldater med tilknytning til Ukraina tar seg over grensen. Likevel skiller denne hendelsen seg ut på minst to punkter:

• Omfanget virker langt større en tidligere operasjoner. Enkelte kilder melder at ukrainske styrker har tatt seg 15–25 kilometer inn i Russland og tatt 360 kvadratkilomete360 kvadratkilometeDette er et areal som tilsvarer omtrent Asker kommune eller Mjøsas overflate.r. De skal ha slått seg gjennom to russiske forsvarslinjer og tatt kontroll over 11 landsbyer.
• Tidligere angrep over grensen har vært utført av frivillige væpnede grupper som ikke har vært direkte underlagt det ukrainske militæret. Nå peker flere analytikere på at det er trolig er konvensjonelle ukrainske styrker som har krysset grensen.

Hendelsen omtales på ulikt vis: et streiftog, en operasjon, et angrep. Men det er også en faktisk invasjoninvasjonBokmålsordboka definerer dette som "inntrenging av militære styrker på fremmed territorium". , riktignok i ganske begrenset omfang.

Det hvite hus opplyser at de har tatt kontakt med ukrainske myndigheter for å få svar på et sentralt spørsmål:

Hva ønsker de å oppnå med dette?

Kursk-invasjon: Meningsløs eller genial?

Analytikere som følger krigen, har ulikt syn på det Ukraina nå gjør.

Pasi Paroinen, som er tilknyttet den Finland-baserte Black Bird Group, mener at angrepet ikke gir operasjonell eller strategisk mening.

Han sier til The New York Times at Ukraina kaster bort soldater og ressurser som trengs i forsvarskampen mot Russland inne i Ukraina.

Men andre mener Ukraina har en klar plan. Militæranalytikerne Kostyantyn Mashovets og Mykhaylo Zjyrokhov er blant disse.

Zjyrokhov påpeker at det de siste dagene er blitt færre angrep mot ukrainske mål langs Donetsk-fronten med de fryktede glidebombeneglidebombeneTunge bomber utstyrt med vinger. Slippes fra fly og kan nå må 30-50 kilometer unna. .

– Det tyder på at flyene som har vært brukt, nå er andre steder i Russland, sier han til BBC.

Russlands president, Vladimir Putin, møtte onsdag FSB-sjef Aleksandr Bortnikov og forsvarsminister Andrej Belousov for å diskutere situasjonen i Kursk. Foto: Aleksey Babushkin, AP/NTB

Mye tyder på at angrepet er et forsøk på å tvinge Russland til omdisponere styrker som i dag brukes inne i Ukraina.

Russland har de siste ukene hatt til dels markante fremskritt på deler av slagmarken.

Selv om tapene er enorme – trolig blir hundrevis av russiske menn drept hver eneste dag – har Russland et overtak i antall soldater og militær slagkraft. Det gjør at de sakte, men sikkert kverner seg vestover i Ukraina og Europa.

Fra grensesoldater til invasjonshær

Russland har okkupert i underkant av 20 prosent av Ukraina i over to år. I disse områdene har russerne hatt god tid til å etablere både forsvarslinjer og best mulig fungerende logistikk.

Men krigføringen i Ukraina er ekstremt ressurskrevende. Putin-regimet har vært nødt til å nedprioritere sikkerhet på eget territorium for å kunne angripe ved fronten og sikre okkuperte områder.

Nasjonalgarden, som har ansvaret for ivareta Russlands grenser, har sendt titusenvis av soldater til krigen.

Det gjør Russland sårbart, spesielt langs den over 1500 kilometer lange grensen der Ukraina fortsatt har kontroll på sin side.

Soldater fra den russiske nasjonalgarden i det russiskeokkuperte Sevastopol på Ukrainas Krym. Nasjonalgarden har ansvar for grensesikring i Russland, men mange soldater brukes i Ukraina. Foto: AP/NTB

Det er rett og slett svært vanskelig å sikre hele denne strekningen mot ukrainske angrep samtidig som russiske styrker skal holde en over 1000 kilometer lang frontlinje i Ukraina.

Militærledelsen vil trolig først forsøke å slå tilbake angrepet og styrke grenseforsvaret ved å hente ressurser fra andre steder inne i Russland. Men på grunn av krigen er de militære ressursene på hjemmebane begrensede.

Dersom Russland nå tvinges til å flytte soldater og utstyr fra Ukraina for å sikre grensen på hjemmebane, vil det svekke Russlands kampkraft.

Det kan gi Ukraina et sårt tiltrengt fortrinn langs frontlinjen.

Ukrainerne skal også ha tatt russiske fanger under operasjonen. Enkelte påpeker at dette kan gi Ukraina et godt utgangspunkt for en fangeutveksling. Russland har tusenvis av ukrainske krigsfanger.

En ukrainsk soldat klargjør granater til M109-artilleri, et våpensystem som blant annet er levert av Norge, langs Donetsk-frontlinjen i juli. Foto: Ukranian Armed Forces, Reuters/NTB

Russisk raseri

I Russland fører hendelsen til raseri. Putin kaller det en «provokasjon». Tidligere statsminister og president Dmitrij Medvedev krever at Russland må slå tilbake ved å «ta mer av Ukraina».

Russiske militærbloggere har rettet sterk kritikk mot landets militære ledelse for at de ikke klarte å forutse angrepet og hindre ukrainerne i å invadere Russland. Bloggerne mener at de militære lederne har hatt «urealistiske forventninger» til Russlands forsvarsevne langs grensen.

Ukrainske myndigheter har foreløpig vært påfallende tause om det som skjer.

Aftenposten har stedsverifisert dette bildet, som skal vise russerne på flukt som står i kø for å fylle drivstoff i Lgov. Byen ligger fire mil fra grensen til Ukraina. Foto: Telegram/X

Men EU-kommisjonens talsmann Peter Stano har sagt at Ukraina er i sin fulle rett til å forsvare seg «ved å angripe aggressoren på dens territorium».

Lederen for forsvarskomiteen i Tysklands nasjonalforsamling, Marcus Faber, sier det er helt legitimt at Ukraina bruker vestlige våpen i operasjonen.

For Putin er hendelsen et nytt nederlag. En av de viktigste oppgavene til en statsleder er å sørge for at man har suverenitet over statens territorium.

I februar 2022 trodde Putin at invasjonen av Ukraina skulle være over på noen dager.

Nå er han i en situasjon der forsøket på sikre seg et annet land har ført til at han har mistet kontroll over deler av sitt eget.