Fire år med krig i Ukraina, markerer Putins katastrofale invasjon. Det skulle være en kjapp operasjon, men ble en storkrig.
Putin er en mislykket despot. Det er anslått at over 300.000 russiske soldater har mistet livet siden 24. februar 2022.
Økonomien har haltet siden. Nei, den har ikke kollapset, men det går ordentlig dårlig. Den russiske befolkningen rammes av skyhøye matpriser og renter. Skattene er økt for å finansiere krigen.
Dessverre går Putins ideer om å gjenreise et russisk imperium hardt utover andre.
Ukrainske tapstall er langt lavere enn russiske. De siste månedene har det ifølge flere kilder vært svært store russiske tap sammenlignet med ukrainske.
Men – tallene er skrekkelige. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj har 55.000 ukrainere mistet livet de siste fire årene. Andre anslag indikerer at det kan være dobbelt så mange.
I tillegg kommer alle skadde, både fysisk og psykisk.
Ukrainske krigsfanger blir utsatt for grov tortur. Det gjør også mange av de tusenvis av sivile ukrainerne som sitter fanget i russiske fengsler.
Tusenvis av ukrainske barn forblir bortført. Kun et fåtall har blitt utlevert.
Bak hvert tall – hver drepte, fengslede, bortførte – er det lidelse.
Til tross for alle skitne, ulovlige og menneskefiendtlige metoder russiske styrker har benyttet seg av: Russland tatt knapt 20 prosent av ukrainsk territorium, inkludert Krym, som ble okkupert i 2014.
Putin er uendelig langt unna å nå målet om full kontroll over Ukraina.
Så når skal det ta slutt?
Jeg har til gode å møte en ukrainer som virkelig tror at krigen tar slutt i år.
Det er hard realisme. Håpet er selvfølgelig noe annet.
Fredssamtalene fortsetter denne uken. Det finnes lyspunkter der. Et grunnleggende problem er at avstanden mellom Russlands krav og hva ukrainerne kan godta er like stor som før.
Det er ikke president Zelenskyj som er vanskelig når han ikke går med på mer. Det er Putin.
Zelensky har liten støtte i befolkningen for å gi etter. Mennesker har gitt livet sitt for å forsvare disse landområdene Putin peker på og vil ha.
Og Ukraina har på ingen måte tapt krigen.
Jeg tror alle som besøker Ukraina blir slått av det samme. Hvor sterkt det er at de tåler det Russland utsetter dem for.
Sannheten er likevel at Putins krig er utålelig.
Det ukrainske folk blir forsøkt frosset i hjel gjennom kontinuerlige angrep på energiforsyningen.
Hverdagen er farlig. Tilfeldige sivile blir drept mens de sover, på toget, hvor som helst.
De har tålt for mye, og det tærer på.
Varmeteltene blir kalt «sentre for uovervinnelighet» av myndighetene. Det blir latterliggjort. Selvsagt er ikke ukrainerne uovervinnelige. De har hver og en sitt bristepunkt.
Mange har flyktet, fordi det er et slit å leve i krig, i frykt og under stadige angrep. Det er overraskende at ikke flere har forlatt landet nå i vinter.
De holder ut fordi de må: Det handler om eksistens, om å være et land, fordi de vet hvordan livet i okkuperte områder er.
Ukraina har vært uslåelig siden storkrigen begynte på denne dagen for fire år siden. Den brede, folkelige motstanden mot den russiske invasjonen er den viktigste grunnen til det.
Den massive støtten de tross alt har fått fra særlig europeiske allierte har gjort det mulig.
Fire år er lenge. Jeg tror det er klokt av oss å huske på at ukrainerne hverken er udødelige eller uovervinnelige. De er folk. Og de holder ut, holder de en kynisk diktator lenger unna oss.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

2 hours ago
1








English (US)