Putin har ikke gitt seg på noe

3 weeks ago 39

Den kravlisten som Moskva la fram i møtet denne uken viser hvorfor det er ingenting som tyder på en snarlig fred mellom Russland og Ukraina.

Ole Kristian Strøm

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

Onsdag 4. juni kl. 00:51

Kravene for en varig fred griper langt inn i Ukrainas suverenitet.

Også kravene for en våpenhvile er svært drøye.

Partene møttes en fattig time i Istanbul mandag, og det er ennå ikke klart når de skal møtes igjen.

Russlands krav, som er lekket etter møtet, viser at Vladimir Putin ikke har gitt seg på noe som helst.

Han er ikke villig til å kompromisse på et eneste av kravene som vi har hørt hele veien.

Både Ukraina og Russland skulle legge fram sine dokumenter til møtet i Istanbul. Den russiske varianten inneholder kjente ting. Det går en rød tråd fra starten på fullskala krigen – da Putin snakket om å «avnazifisere» og «demilitarisere» Ukraina.

Russland krever for en varig fred at:

Krim-halvøya, Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson anerkjennes som russiske territorier og at alle russiske soldater skal forlate disse regionene. Per i dag er det bare Kherson som kontrolleres 100 prosent av russerne.
Ukraina blir en nøytral stat – at det altså ikke skal være aktuelt å bli NATO-medlem. President Zelenskyj har gitt klar beskjed om at dette er uaktuelt.
Ukraina skal beskytte den russiske og russisktalende befolkningens «rettigheter, friheter og interesser».
Det blir en lov mot «nazistisk og nynazistisk propaganda».
Ukrainas hær skal begrenses til et visst antall soldater.

Ukraina på sin side krever selvfølgelig at det internasjonale samfunnet ikke anerkjenner de okkuperte områdene som russiske. De har heller ingen planer om å gi fra seg de delene av disse regionene som de fortsatt kontrollerer.

Om Putin fortsatt har enda større ambisjoner enn disse regionene, er noe uklart. Enkelte hevder at det er uenighet også internt i Kreml om dette. I februar 2022 ville Putin ha sine soldater inn i Kyiv og velte Zelenskyj-styret. Hva mannen med det største kontoret i Kreml tenker i dag, vet vi ikke.

Ukraina ga i 1994, som en del av det såkalte «Budapest-memorandumet», fra seg atomvåpen. At det også skal settes begrensninger på størrelsen av deres tropper, motsetter de seg bestemt. Naturlig nok. Ett av de russiske kravene skal også være en bekreftelse at Ukraina ikke har planer om atomvåpen nå.

Når det gjelder muligheten for en våpenhvile, er kravene fra russerne like vriene. De presenterer to «alternativer». I det første krever Russland at Ukraina trekker seg helt tilbake fra Kherson, Donetsk, Luhansk og Zaporizjzja.

Det andre alternativet er en «pakkeløsning» som inneholder blant annet at:

Ukraina ikke tillates troppeforflytninger (utenom tilbaketrekning fra de fire regionene).
Ukraina slutter å mobilisere soldater og begynner å kutte ned på antall soldater.
Militær støtte fra utlandet til Ukraina opphører.
Etterretning fra utlandet til Ukraina opphører.
Alt utenlandsk militært nærvær i Ukraina opphører.
Garanti om at Ukraina slutter å utføre sabotasjeaksjoner inne i Russland og mot russiske borgere.

Kyiv trenger ikke lang tid på å svare på dette. Som den utenlandske militære støtten. Uten den hadde Ukraina trolig vært sjanseløse nå. Samtidig som droneangrepet mot fire militære flyplasser rundt i Russland sist helg trolig ble gjennomført med lite utenlandsk hjelp. Ukrainerne baserte seg stort sett på eget utstyr i den ekstremt komplekse aksjonen, som ble ledet fra øverste hold i sikkerhetstjenesten.

Se video – skal vise angrep mot russisk bombefly:

De russiske kravene ble nok formulert før disse angrepene. Og i ettertid er russerne trolig aller mest opptatt av å finne syndebukker for hvordan i all verden Ukraina kan kjøre lastebiler fullastet med droner rundt i hele Russland – og avfyre dronene fra så kort avstand til flyplassene at luftvernet er sjanseløse.

Det ble ikke bedre at den ukrainske sikkerhetstjenesten – ifølge seg selv – gjennomførte et nytt vellykket angrep mot Putins prestisjefylte Krim-bro tirsdag. Den brukes ikke bare for at russere kan komme seg fra russisk territorium og til Krim, men er også viktig for den militære logistikken ved at den brukes til å forsyne troppene på halvøya.

Blir det noe toppmøte mellom Zelenskyj, Putin og Trump?

Putins talsmann tror neppe det er mulig med det første. Og har de egentlig noe snakke om?

Se video – viser nytt angrep på Krim-broen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article