Pub-voldtekten på Jessheim endte med dissens – for andre gang

Rett24 omtalte i fjor sommer en dom fra Eidsivating lagmannsrett, der faktum var at en mann, i en bar, hadde ført en finger opp i skjeden på kvinnen han tidligere hadde danset tett med. Det hele skjedde så fort at kvinnen ikke rakk å si nei.

Mannen ble i tingretten dømt til to år og 10 måneder for voldtekt, men lagmannsretten nedsubsumerte forholdet til bestemmelsen om seksuell handling uten samtykke. Dermed stupte straffen ned til 120 dager fengsel.

Dobbel runde

Subsumsjonen havnet i Høyesterett, som i november i fjor opphevet dommen med tre mot to stemmer. Flertallet kom til at overrumplingselementet gjorde at hendelsen ble rammet av voldtektsparagrafen, mens mindretallet stemte for seksuell handling uten samtykke.

– Både jeg og min klient er skuffet over dommen, og vi er uenige i flertallets rettsanvendelse. Dette innebærer å strekke lovens ordlyd og forarbeider for langt, og fører til at voldtektsbestemmelsen utvannes, sa forsvarer Frode Sulland den gangen. Eidsivating lagmannsrett behandlet deretter saken på nytt, og dømte mannen til 2,5 års fengsel og 150.000 kroner i oppreisning.

Domfelte anket straffutmålingen, og har anført at forholdet i denne saken ligger i grenseområdet straffebudet om seksuell handling uten samtykke, og dermed i nedre sjikt av voldtektsparagrafen. Sulland argumenterte for at subsumsjonen har medført en uforholdsmessig streng straff for handlingen, og at forholdet ikke kan sammenliknes med sovevoldtekter.

Som sovevoldtekt

Også dette spørsmålet slapp inn til Høyesterett, slik at saken nå har vært to runder i avdeling. Og flertallet i Høyesterett er ikke enig med domfeltes argumentasjon. Tvert imot mener flertallet at straffen bør ligge på samme nivå som i HR-2022-2225-A, der domfelte hadde ført minst én finger inn i skjeden til en sovende kvinne han delte seng med.

Domfelte anførte at foranledningen i denne saken – at de hadde hatt tett, seksualisert dans med berøring – måtte tillegges vekt ved straffutmålingen. Også dette blir avvist av flertallet, under henvisning til at forarbeidenes anvisning på at «forutgående seksuell kontakt svært sjelden [bør] trekkes inn som noen formildende omstendighet i straffeutmålingen».

Utgangspunktet for straffutmålingen er et normalstraffenivå på 3 år og 3 måneder. Gitt den alvorlige krenkelsen av fornærmedes rett til seksuell selvbestemmelse kan jeg ikke se at det er grunnlag for å utmåle en annen straff i denne saken enn hva som ble utmålt i HR-2022-2225-A, fengsel i 2 år og 5 måneder, skriver førstvoterende Cecilie Østensen Berglund.

To runder i Høyesterett har gitt uvanlig lang saksbehandlingstid, og for dette får mannen 2 måneder fradrag i straffen, slik at straffen ender på 2 år og 3 måneder.

Dissens

Mindretallet, bestående av Kine Steinsvik, mener straffen bør settes betydelig lavere. Hun skriver:

Avgjørende for mitt syn er at den voldtekten som A er domfelt for – selv om den er sterkt klanderverdig og kvalifiserer for en lengre fengselsstraff – ligger helt i det nedre sjiktet av seksuallovbrudd som omfattes av straffeloven § 291, i grenseområdet mot seksuelle handlinger uten samtykke etter § 297, hvor strafferammen er fengsel i inntil 1 år. Grensen mellom de to bestemmelsene er ikke skarp, og små variasjoner i hendelsesforløpet kan avgjøre hvilket straffebud som kommer til anvendelse.

(...)

Selv om man med dagens rettstilstand ikke kommer utenom at det har stor betydning for reaksjonsfastsettelsen hvilket straffebud et forhold omfattes av, tilsier strafferettslige likhetsbetraktninger at man bør unngå et markert sprang i straffenivå mellom de groveste bruddene på straffeloven § 295 og § 297 og krenkelser i nedre sjikt av § 291.»

Stensvik mener etter dette at straffen burde vært 1 år og 4 måneder.

Dommen finner du her.