PST-sjefen: Mener russere sto bak norsk dam-sabotasje

1 hour ago 1

I april tok hackere styring over et damanlegg i Bremanger. Nå kommer PST med nye opplysninger om hvem de mener står bak.

Oppdatert onsdag 13. august kl. 12:59

I april tok hackere over styringssystemet til en dam i Bremanger.
PST peker på pro-russiske hackere som de ansvarlige.
PST-sjefen advarer mot økende cyberoperasjoner fra Russland, som tar sikte på å skape frykt og ustabilitet i Vesten.
Flere slike aksjoner er blitt gjennomført i Europa den siste tiden.

I en presentasjon på Arendalsuka onsdag, sier PST-sjefen at det i økende grad gjennomføres cyberoperasjoner mot mål i Vesten, der hensikten er å forårsake merkbare eller synlige resultater.

– De vil ikke nødvendigvis spre ødeleggelse, men vise hva de er i stand til. Dette har allerede rammet Norge, sier Gangås.

Tok kontroll

I april tok hackere kontroll over det digitale styringssystemet til mekanismen som styrer vannstrømmen i en dam ved Risevatnet i Bremanger.

I fire timer sto ventilene helt åpne og slapp igjennom nær 500 liter i sekundet, før innbruddet ble oppdaget og stoppet.

Kripos og PST har etterforsket hendelsen. Nå peker PST-sjefen mot pro-russiske hackere, som PST mener sto bak.

– Det siste året har vi også sett en endring i aktiviteten fra pro-russiske cyberaktører, sier Gangås.

– I april ble en demning på Vestlandet utsatt for en slik operasjon. Hensikten med denne typen aksjoner er å bidra til påvirkning samt skape frykt eller uro i landets befolkning, fortsatte hun.

– Vår russiske nabo er blitt farligere, sier PST-sjefen.

Undergraver

Sikkerhetstjenesten sier at Russland bruker sammensatte virkemidler mot Norge og Vesten.

Frykter du økt hybrid krigføring som rammer Norge?aJabNei

Gangås beskrev det som statlige aktørers bruk av et mangfold av virkemidler mot spesifikke sårbarheter i en motstanders samfunn.

– Det kan være undergravelsesvirksomhet, påvirkning, polarisering og fordekt etterretningsvirksomhet – virkemidler som har til hensikt å svekke vår sikkerhet, men som ikke kan defineres som krigshandlinger.

– Dette er virkemidler og metoder som Russland benytter for å påvirke sikkerhetssituasjonen i andre land. Målet er å påvirke det norske samfunnet, spre uro og ustabilitet, samt kartlegge våre styrker og svakheter, sier PST-sjefen.

Uforutsigbart

Hun beskriver situasjonen som «uforutsigbar», og sa at Russland med stor sannsynlighet vil utføre flere aksjoner mot ulike mål i Europa:

– Siden slutten av 2023 har russisk etterretning stått bak flere titalls aksjoner i Europa. I fjor aksjonerte de mot et IKEA-varehus i Estland, et kjøpesenter i Polen, og et varehus med Ukraina-leveranser i Storbritannia. Så langt i år har en ukrainsk restaurant i Estland blitt rammet og det ble planlagt en forsendelse av brannstiftende innretning med fly fra Tyskland til mål i Ukraina, sier hun.

PST-sjefen deltar i et arrangement sammen med blant annet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.

Temaet er «Hybridangrep mot Norge – er vi i krig?».

Etterretningssjefen åpnet med å avvise at Norge er i krig, men:

– Russlands president Putin anser Russland for å være i en varig konflikt med Vesten.

– Det er Russland som først og fremst er den største trusselen mot Norge i dag, sier han.

Russland har ved flere tilfeller påvirket valg i europeisk land. Etterretningssjefen tror likevel ikke høstens stortingsvalg er et mål.

– Sammen med PST vurderer vi at fremmede stater ikke har til hensikt å påvirke utfallet av høstens stortingsvalg i stor grad. Men Russland har interesse av å påvirke oss i et mer langsiktig perspektiv, sier han.

Read Entire Article