PST får hard medfart etter 25. juni-angrepet

1 week ago 25



– Det viktigste arbeidet ligger foran oss og vi har strenge forventninger til oppfølgingsarbeidet fra justisministeren og resten av regjeringen, sier komitéleder Peter Frølich til VG.

Komiteen tar til etterretning 25. juni-utvalgets konklusjon om det er mulig at angrepet kunne vært forhindret dersom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene før angrepet. 

E-tjenesten får på sin side godkjentstempel i innstillingen.

– Komiteen er tydelig på at E-tjenesten ser ut til å ha gjort det de kunne for å varsle om sine funn, sier Frølich.

SAKSORDFØRER: Peter Frølich signerer første brev til justisminister Emilie Enger Mehl i kontroll-saken. Foto: Helge Mikalsen / VG

Skulle fulgt opp Matapour tidligere

Komiteens mindretall, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miliøpartiet De Grønne, har bitt seg merke i at Matapour og Arfan Bhatti to måneder før terrorangrepet stanset av politiet i en bil som fulgte etter to SIAN-medlemmer. I bilen ble det funnet to kniver og ingen mobiltelefoner

Komiteen bemerker at Bhatti sine meninger og holdninger er kjent for PST og at det er vanskelig å forstå at det ikke på dette tidspunkt ble opprettet en forebyggende sak.

Mindretallet stiller også spørsmål om hvorfor PST ikke i større grad undersøkte hvem Bhatti hadde i sin omgangskrets i Norge.

Mindretallet stiller også spørsmål ved at PST satt på relevant etterretning om Matapour, men ikke delte denne med Oslopolitiets radikaliseringskontakter som hadde ansvar for å følge ham opp.

– Utvalgets rapport er ikke mindre alvorlig i dag, enn da den kom i fjor, og gjør det enda mer uforståelig at så lite har skjedd siden den ble presentert. Med vår innstilling i dag slår vi fast at alle involverte har store læringspunkter, og at arbeidet med å følge opp utvalgets anbefalinger må ha høy prioritet fremover, sier Almeland.

Les også: Terrorofre: – Føler vi blir kraftig nedprioritert

Grunde Almeland er kritisk til Mehls håndtering av saken. Foto: Helge Mikalsen / VG

Mehl sent på ballen

Flertallet i komiteen, med unntak av medlemmene fra regjeringspartiene, kritiserer Mehls oppfølging av det skeive miljøet

– Regjeringens oppfølging av de berørte etter angrepet er for dårlig. Det er helt uforståelig for meg at man kan sitte som justisminister og samtidig ha så lite kontakt med de mest sentrale berørte, sier Grunde Almeland fra Venstre til VG. 

Han viser til at kontrollkomiteen nå gjennom vedtak ber om at det iverksetter oppfølgingsforskning på de berørte av terrorangrepet.

– Til tross for gjentatte henvendelser gikk det nærmere ett år før statsråden arrangerte et møte med skeive organisasjonene som var rammet av angrepet, sier komitéleder Frølich.

Komiteen mener også at PST kan ha vært for lite oppmerksom på arrangementer av betydning for minoritetsgrupper i denne saken.

Terrorangrepet til Zaniar Matapour ble stoppet av frivillige som kastet seg over ham. Foto: Tore Kristiansen / VG

Skryter av heltene som grep inn

Når det gjelder politiets operative håndtering av selve angrepet, konkluderer utvalget med at denne i det store og hele var godt gjennomført. Komiteen uttrykker dyp takknemlighet til enkeltindivider som overmannet gjerningsmannen.

– Vi må gi skryt og vise vår takknemlighet til de modige menneskene som overmannet gjerningsmannen før politiet pågrep ham. Uten dem kunne dette gått mye verre, sier Frølich.

Kritiske til avlysning av støttemarkering

Komiteen er derimot kritisk til at ansvaret for beslutningen og kommunikasjonen rundt avlysningen av store arrangementer ble overlatt til Oslo Pride. Ifølge utvalget overlot politietatene et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride, som ble nødt til å fatte og forsvare upopulære beslutninger de ikke kjente grunnlaget for.

Basert på tidligere PST-sjef Roger Bergs påstander i høringsrundene, så er mindretallet i komiteen ikke fornøyd.

Komiteen som har gransket håndteringen av hendelsene 25. juni 2022, kritiserer Politidirektoratet for ikke å ha gjennomført en forholdsmessighetsvurdering før de anbefalte å avlyse solidaritetsmarkeringen 27. juni.

Dette mente Evalueringsutvalget som gransket terrorangrepet at var et menneskerettighetsbrudd.

– Det er domstolene som til syvende og sist avgjør hva som utgjør et menneskerettighetsbrudd. Komiteen gir likevel uttrykk for at vi ikke deler 25. juni-utvalgets konklusjon om at menneskerettighetene ble brutt da politiet anbefalte avlysninger av arrangementet, sier Frølich.

Ifølge komiteens medlemmer fra SV, Rødt, Venstre og MDG ble beslutningen om avlysning tatt på bakgrunn av et råd fra PST, uten at det ble gjennomført en vurdering av fordeler og ulemper.

Deler av komiteen mener Politidirektoratet burde gjennomført en forholdsmessighetsvurdering før de anbefalte å avlyse markeringen 27. juni.

Mindretallet spør seg om bakgrunnen for at avgjørelsen som ble tatt av Politidirektoratet om avlysning av arrangementet 27. juni burde vært gjort på bakgrunn av en forholdsmessighetsvurdering.

Fant møte sted?

Den tidligere PST-sjefen kom også med opplysninger om at han bare timer før angrepet hadde et «kontrollerende møte» som en siste avsjekk før ansatte gikk ut i ferie eller tok helg.
– Skulle vi slå terroralarm? Vi visste at det var Pride, vi visste at Arfan Bhatti hadde lagt ut dette flagget. Dette gjorde han kontinuerlig over mange år ved å finne balansen mellom trusler og ytringer som utfordret norske myndigheter. Vi visste han var i Pakistan, sa Berg i høringen.

– Vi stiller spørsmål om dette møtet i det hele tatt har funnet sted, sier Grunde Almeland.

Roger Berg ønsker ikke å kommentere saken.

Read Entire Article