PST er bekymret: Barn sprer ekstremisme på TikTok og Instagram

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er bekymret over økningen i tilfeller der mindreårige sprer ekstremistisk innhold på nett.

– Vi ser at de blir stadig yngre. Vi har ungdom helt ned i 13-årsalderen som har lagt ut ekstremt materiale på nett, og som vi har måtte sjekke opp i, sier PST-sjef i Vest, Torgils Lutro.

Barn legitimerer vold på nett

For at alarmklokkene skal gå hos PST må to bokser krysses av: Ekstreme ytringer og legitimering av vold.

– Når det gjelder ekstremisme, må de ha en ekstrem mening om noe. For eksempel at en etnisk gruppe er helt ubrukelig. I tillegg bruker de sjargongen at den eneste «løsningen» er å ta livet av dem, eller angripe dem. Det er voldsintensjonen som er bekymringsfull, og gjør at det er innenfor PSTs mandat, sier Lutro.

– Så det skal mye til for at det blir en sak hos PST?

– Det skal det. Det skal være over terskelen der voldsbruk er en del av ekstremismen, svarer Lutro.

Tosifret antall ekstremismesaker bare i Vest politidistrikt

PST forteller at noen av barna har søkt opp informasjon om hvordan utføre terrorhandlinger. Enkelte har også startet planlegging av voldelige handlinger motivert av ekstremisme.

– Vi ser også det som kan være forberedelse av terrorhandling, og at mindreårige leter etter informasjon om handlinger som er uakseptable, sier Lutro.

Bare i Vest politidistrikt har PST så langt i år hatt et tosifret antall ekstremismesaker knyttet til barn. Det gjelder både høyreekstremisme og ekstrem islamisme.

PST bruker mye ressurser på å avdekke om det er trolling, barn som tøffer seg, eller faktisk reelle ekstremistiske holdninger.

– Mange av dem har ikke den fulle og hele ekstremistiske holdningen. Ofte ønsker de å fremstå på en annen måte enn de egentlig er, men i noen tilfeller ser vi at de faktisk har en ekstrem holdning, forklarer Lutro.

Sosiale medier

Felles for mange av de radikaliserte barna, er internett og sosiale medier.

Det er nettopp dette som gjør at radikalisering på ingen måte er et hovedstad- eller byfenomen, poengterer PST-lederen.

– Nettet er en generell møteplass for ekstremisme. Mange bruker krypterte medier og nettverk som Signal og Telegram, men vi ser også radikaliserte innlegg på helt åpne kanaler som Instagram og TikTok, forteller Lutro.

Han viser til hvordan nyhetsbildet også preger aktiviteten.

– Når det skjer noe i verden, som nå med krigen i Ukraina og på Gazastripen, ser vi en oppsving både i radikaliserte innlegg og rekruttering. Mye av uroen vår er også at de mindreårige rekrutterer hverandre på nett.

PST vil ikke avsløre sine metoder for hvordan de finner frem til de radikaliserte barna, men oppfordrer folk til å tipse dem om ekstremistisk innhold.

– En del av de radikaliserte barna finner vi frem til selv, men en del får vi tips om – og det er viktig. Når folk er bekymret, er det viktig at de tipser PST. Og hvis det viser seg å ikke være farlig, er det heller ikke farlig å tipse, påpeker Lutro.

Sårbare

Som PSTs nasjonale trusselvurdering viser, er radikalisering til både høyreekstremisme og islamisme en økende trussel i Norge.

For Vestlandet er høyreekstremisme særlig en bekymring, forteller PST-sjefen i Vest. Han betegner arbeidet med slike saker som utfordrende.

– Dette er svært ressurskrevende saker å arbeide med for PST. Vi har vårt mandat, men vi må også mobilisere storsamfunnet i arbeidet med å bekjempe radikalisering av barn. Da særlig barnevern, skole og politi, sier Lutro.

– Er det noen fellesnevner for barna som blir radikalisert?

– Det er i hovedsak yngre gutter som føler på utenforskap, og da utvikler radikale meninger for å bli inkludert, vise at de er verdt noe eller utvise maskulinitet, forteller Lutro og legger til:

– Dette er sårbare ungdommer, men ikke nødvendigvis ressurssvake. I måten de kommuniserer på, fremstår flere av dem både velartikulerte og eldre.

Noe av det PST oppfordrer folk til å være oppmerksom på, er spredningen av nazisymboler og henvisninger til «killscore». Det kan ofte være tegn på urovekkende atferd, konstaterer Lutro:

– Omtale eller beundring for «killscore», altså tabell over hvor mange en person har drept, er noe vi dessverre ofte ser blant de radikaliserte barna. Dette er barn som gjerne i mangel på andre forbilder eller tilhørighet, har gjort massemordere til sine helter.