Protestene ryster Tyrkia

4 days ago 16

Det koker i Istanbul og i flere andre store byer i Nato-landet Tyrkia.

De voldsomme protestene skyldes pågripelsen av Ekrem Imamoglu (53), Istanbuls liberale og populære ordfører, og mannen som mange fortsatt håper og tror kan bli Tyrkias neste president.

Han har i en årrekke vært en uttalt kritiker av president Recep Tayyip Erdogan, og har etter at han ble gjenvalgt som ordfører i fjor skjerpet tonen mot den stadig mer autoritære presidenten.

Imamoglu beskyldes for korrupsjon og for å bistått det terrorstemplede kurdiske partiet PKK. Terrorisme-tiltalen er imidlertid frafalt. Myndighetene har også annullert Imamoglus mastergrad fra universitetet i Istanbul.

Selv avviser han bestemt alle påstandene om lovbrudd.

Pågripelsen skjedde kun timer før han ble valgt til det sekulære CHP-partiets presidentkandidat. Dersom han sitter i fengsel, kan han ikke stille til valg. Mister han universitetsgraden sin, er også det diskvalifiserende for å kunne stille i presidentvalget.

Svært få utenfor president Erdogans parti og krets tror at pågripelsen ikke er politisk motivert. Selv hevder regimet at de juridiske prosessene mot Imamoglu er uavhengig av politisk innflytelse.

CPH, partiet til Tyrkias landsfader Atatürk (1881-1938), kaller det et «kupp mot våre neste president». Hvis dette er en politisk prosess, slik mye tyder på, så er timingen nesten oppsiktsvekkende demonstrativ, selv til Erdogan å være.

Neste presidentvalg i Tyrkia må skje innen 2028, men mest trolig går det mot valg før den tid.

Spørsmålet er nå om maktbruken mot Imamoglu kan virke mot sin hensikt for den stadig mindre populære presidenten.

For bildene fra opprøret i Istanbul gjør inntrykk på en hel verden. Til nå har 1133 personer blitt satt i varetekt. 12 av dem skal ha tilknytning til terrororganisasjoner, ifølge Erdogans innenriksminister Ali Yerlikaya.

Det kan dreie seg om kurdiske grupper, eller det kan være rene løgner fra et regime som virkelig kjenner på folkets vrede. Demonstrasjonene i megabyen ved Bosporos-stredet er de største siden de store Gezi Park-protestene sommeren 2013.

Erdogan erklærte før helgen demonstrasjonsforbud i Tyrkias tre største byer, og stemplet protestene som «gateterror» og «vandalisme».

Politiet har gått knallhardt til verks mot protestantene med batonger, pepperspray og tåregass. 123 politifolk skal ifølge innenriksministeren ha blitt skadet i tumultene.

Men så langt har taktikken ha virket mot sin hensikt. Protestene fortsatte med full styrke gjennom helgen, og ingenting tyder på at demonstrantene har tenkt å gi opp.

Ifølge CPH-leder Özgür Özel har over 300.000 deltatt i protestene de siste fem dagene.

Det skyldes ikke bare den etter manges mening absurde tiltalen mot Imamoglu. Tyrkia er et land i krise, og Erdogan er upopulær.

Opprøret retter seg også mot den vanskjøttede økonomien og den skyhøye inflasjonen i landet. Men også utdanningssystemet og helsevesenet er i dyp krise.

I likhet med de enorme protestene i Serbias hovedstad Beograd, skjer mye av mobiliseringen mot myndighetene på universitetene – som et historisk sus fra det myteomspunne studentopprøret i Paris i 1968.

Erdogan følger den vanlige autokratiske oppskriften med å gå etter de eneste institusjonene som kan utfordre presidentmakten, sier Oxford-professoren Maya Tudor til avisen The Guardian – rettsvesenet, universitetene og populære opposisjonspolitikere.

Også internasjonalt tiltar reaksjonene mot arrestasjonen av Ekrem Imamoglu i styrke. Tysklands kansler Olaf Scholz kaller via sin talsmann fengslingen «helt uakseptabel».

Tyrkias tradisjonelle erkefiende Hellas er også blant de mest uttalte kritikerne: En undergravning av rettsstaten og sivile friheter kan ikke tolereres, heter det fra Athen.

Recep Tayyip Erdogan og det islamistiske partiet AKP har styrt Tyrkia siden 2003. Han var statsminister frem til 2014, da han ble valgt til president i landets første direkte presidentvalg.

Året etter det dramatiske kuppforsøket mot Erdogan i 2016, ble statsministerposten avskaffet, og presidenten fikk utvidede fullmakter.

Siden har han strammet grepet om makten, og diktatorbeskyldningene har tiltatt i styrke. Men i lokalvalget i mars i fjor tapte AKP makten i de fleste av storbyene.

Dette blir mitt siste valg, sa Erdogan i forkant av lokalvalget, men nå spekuleres det i om han vil endre grunnloven for å kunne bli valgt til president for en fjerde periode.

Med mindre demonstrantene på sikt får has på presidenten.

Akkurat slik 1968-opprøret i Paris til slutt førte til at en stadig mer upopulær Charles de Gaulle måtte ta sin kepi og forlate Élyséepalasset som en slagen mann.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article