Protestene mot datasentre øker verden over. Også blant Trump-supporterne

KOMMENTAR: Protestene mot datasentre som sluker strøm og bruker opp folks drikkevann øker verden over. Også blant Trump-supporterne.

Over hele verden protesterer folk mot datasentre, også i Norge. Foto: Tor Inge Jøssang

«Vi skal være en god nabo,» er et mantra som går igjen hos selskaper som ønsker å bygge datasentre.

Men går det virkelig an for et datasenter å være en god nabo? Nei, mener flere og flere av deres naboer rundt om i verden.

Strømmen

Et datasenter bruker store mengder strøm, og et KI (kunstig intelligens)-datasenter bruker enda mer strøm. Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at det globale strømbehovet fra datasentre vil være på nesten 1000 TWh i 2030. Dette er er mer enn hele strømforbruket i Japan.

I land etter land har aktivister, beboere og miljøorganisasjoner kommet sammen for å protestere mot datasentre.

I Irland, for eksempel. Der har myndighetene i mange år har ønsket tech-selskapene hjertelig velkommne. Selskaper som Microsoft, Apple, Google og TikTok har etablert seg i landet og har dette som sin europeiske base. En rekke datasentre har også blitt bygget i løpet av de siste årene.

Men nå er protestene store.

Over 20 prosent av kraftbehovet i Irland kommer fra datasentre, og det er ventet å øke til rundt 30 prosent de neste årene. Myndighetene har sett seg nødt til å stoppe utbyggingen av flere datasentre rundt hovedstaden Dublin, men andre steder bygges det fremdeles datasentre.

«Datasentre er der miljø og samfunn møtes. Du har et narrativ der datasentre trengs og vil gjøre oss rike og velstående, men dette er en virkelig krise,» sa Rosi Leonard, i det irske naturvernforbundet (Friends of the Earth Ireland), til avisen New York Times.

Trumps hodebry

I Sør-Afrika har datasentre ført til enda flere strømbrudd og et overlastet nett. Lignende bekymringer ser vi i Brasil, Storbritannia, India, Malaysia, Nederland, Singapore og Spania.

Og ikke minst i USA. Til og med i president Donald Trumps egen MAGA-bevegelse.

I USA etablerer tech-selskapene flere og flere datasentre, spesielt i og rundt små byer og på landsbygda. Trump har vært svært positiv til byggingen av datasentre. Trump-administrasjonen har også hoppet over miljøutredninger og lettet på reglene for utbygging.

Men nå ligger det an til at dette kan bli et av de aller største hodebryene for Trump framover. Folk som ble lovet at de skulle få en bedre økonomi ser nå at strømprisene øker. For husholdningene i USA har strømprisene økt med 13 prosent siden Trump tok over som president, ifølge det amerikanske energibyrået EIA. Noen med så mye som 26 prosent.

Trumps egne følgere føler seg nå tilsidesatt av politikk som favoriserer store tech-selskaper og ofrer vanlige innbyggere.

Protestene i USA har til nå stoppet eller blokkert datasenterprosjekter med en total verdi på mer enn 60 milliarder dollar, ifølge Data Center Watch.

Vannet

I mange land opplever innbyggerne at datasentre ikke bare gjør strømmen mye dyrere, men at drikkevann blir brukt opp av datasentrene.

Ifølge World Economic Forum kan et datasenter på 1 megawatt (MW) bruke opp mot 25,5 millioner liter vann i året bare til kjøling. Til sammenligning er datasenteret som planlegges på Tonstad tildelt en strømkapasitet på 285 MW.

Ifølge New York Times, er viktige drikkevannskilder i Chile i ferd med å tørke ut i områder med datasentre. I USA opplever datasentres naboer det samme.

En studie viser at KI-drevne datasentre kan komme til å bruke så mye som 6,44 billioner liter vann globalt innen 2027.

Ginny Marcille-Kerslake, en protestorganisator hos den amerikanske miljøstiftelsen Food and Water Watch, sa til Reuters at «i en tid der vi er så splittet, er dette en sak som samler folk med alle politiske meninger».

Krever stans

Tidligere denne måneden gikk over 230 miljøorganisasjoner i USA sammen om å kreve at Kongressen innfører en midlertidig stans av nye datasentre i hele landet.

I et brev skrev organisasjonene at den raske utbyggingen av datasentre over hele USA, drevet av kunstig intelligens og kryptovaluta, er en av denne generasjonens største trusler for miljø og samfunn.

Googles Europa-sjef Adam Elman har sagt tidligere at selskapet vil bruke AI til å hjelpe forbrukere og selskaper med å kutte klimagasser. Samtidig har selskapets egne utslipp økt med 51 prosent siden 2019.

Det viser også at datasentre langt fra er en grønn industri.

Lokalt blir disse datasentrene solgt inn til politikerne som bare oppside: jobber, en del av den økonomiske fremtiden, tjene masse penger. Men det som ofte kjennetegner prosessene er hemmelighold, uklarheter, ingen eller få miljømessige reguleringer, raske prosesser - eller forsøk på det - og manglende informasjon til datasentrenes naboer.

Det ser vi også i Norge.

Norge

I Norge har datasenterbransjens kraftetterspørsel økt kraftig. Datasentermarkedet vokser raskere her enn i andre europeiske land. Bransjen utgjør nå rundt halve strømkøen.

Ifølge en ny rapport fra DNV «bidrar fremveksten av datasentre til å øke historisk lave strømpriser og beslaglegger plass i nettkøer, som særlig vil ramme norsk industri». Dette kan også føre til et kraftunderskudd på tidlig 2030-tallet.

DNVs prognose viser at datasentre vil bruke hele 15 TWh, eller 7 prosent av Norges totale strømforbruk, innen 2040. De mener at det derfor er «nødvendig med en strategisk diskusjon om strømkøer, hvem som skal ha norsk strøm og energisikkerhet, også i lys av nasjonal sikkerhet».

Vi trenger ikke alle datasentrene til norsk dataforbruk. Planen for mange av datasentrene er å eksportere data og bruke norsk, fornybar kraft til å gjøre det. Norske myndigheter bør derfor lære av erfaringene fra andre land, og lage en prioriteringsliste for hvilke datasentre vi bør ha, hvor mange og hvor. Og der miljø- og samfunnsmessige konsekvenser utredes skikkelig.

Hvis ikke, vil konfliktene og sinnet mot «de gode naboene» bare øke, også her.