«Mr. Finnøy» har havnet i skvisen mellom det lille og det store

KOMMENTAR: Det som skjer på Finnøy, er ikke lenger bare en lokalsak. Hallelands habilitetssak illustrerer akkurat det.

Dag Mossige (Ap) tar saken om varaordfører Henrik Hallelands habilitet til kontrollutvalget i Stavanger. Også ordfører Tormod Losnedal mener at saken hører hjemme der. Foto: Fredrik Refvem

En gang i tiden, nærmere bestemt fram til første nyttårsdag 2020, var Henrik Halleland fra Kristelig Folkeparti ordfører for rundt 3400 innbyggere i Finnøy kommune.

Da Finnøy ble en kommunedel i Stavanger, og det seinere ble avholdt et kommunevalg i 2023, ble samme Halleland varaordfører for Stavanger kommunes 151.000 innbyggere.

Det er en forskjell der.

«Mr. Finnøy»

Det er ingen statshemmelighet at en del av kollegene til Halleland i Stavanger bystyre synes at han fortsatt opptrer i mange sammenhenger som (vara) ordfører for Finnøy. Med andre ord at hans fremste lojalitet ligger til den tidligere øykommunen som i dag er en kommunedel. «Mr. Finnøy», har jeg hørt ham omtalt som.

Men er det nå så galt? Halleland er født og oppvokst på Reilstad på Finnøy. Der har han sine nærmeste venner. Og er det ikke bra, egentlig, at de nye kommunedelene Finnøy og Rennesøy har en talsperson som er så sentralt plassert og har et bankende hjerte for de grønne øyene?

For det er ikke tvil om at de små kan trenge litt hjelp mot den store, i kampen om de knappe kommunale kronene.

Et plagsomt krav

Saken som brakte varaordførerens ansikt til førstesida på Aftenbladet dreier seg om at Halleland har presset på for at et brødrepar som er grunneiere på nettopp Reilstad, skal få unntak for et krav som ligger inne i kommuneplanen.

De to brødrene, som Halleland har kjent siden barndommen og har reist på ferier med i løpet av de siste årene, er nemlig pålagt å sørge for bygging av gang- og sykkelvei på fylkesvei 519, Finnøyvegen, før de får grønt lys til å bygge 49 boliger på Reilstad. Finnøyvegen regnes som farlig for myke trafikanter.

Dette rekkefølgekravet, som det heter, vil Halleland gjerne at utbyggerbrødrene skal slippe, slik at arbeidet med etterlengtede, nye boliger på Finnøy kan komme i gang.

Stridens kjerne

Men burde han ha innsett at han har et for nært forhold til utbyggerne til at han kan ha noe med saken å gjøre?

Det er stridens kjerne her. Halleland selv argumenterer med at dette dreier seg om en overordnet plan, og at det derfor vil være urimelig med inhabilitet. Alle politikere må bo et sted, og det blir urimelig å regne dem som inhabile når det er helt overordnede planer som behandles.

Spørsmålet er om dette er en slik sak. Om Halleland har engasjert seg også direkte i forhold til sine barndomsvenner.

Tar til motmæle

I et innlegg på Facebook skriver Halleland:

«Jeg har vokst opp på Reilstad. Det er et lite lokalsamfunn med rundt 350 innbyggere der folk kjenner hverandre. I reguleringsarbeidet som startet i Finnøy kommune i 2012, var det to brødre som startet regulering på et avgrensa område på Reilstad. Den gangen ble det ingen som tenkte på inhabilitetsproblemer. Alt var kjent og åpent. Slik var praksisen».

Og han har nok rett i det, at i mange små kommuner, som Finnøy var, har tankegangen rundt habilitet vært annerledes enn i større kommuner.

I en liten kommune treffer du som lokalpolitiker dem du behandler sakene til, på nærbutikken, i barnehagen, på fritida. Du kjenner alle, er venner med mange.

Kronisk inhabil?

Egentlig skulle dette tilsi at lokalpolitikere i små kommuner ville være inhabile omtrent hele tida. Slik kan det ikke være i praksis. Det handler om å bruke skjønn og sunt folkevett.

Men hva med når det handler om store penger? Som når en grunneier skal få grønt lys til hyttefelt mens naboen skal få nei? Når det skal selges grunn til datasenter eller vindindustri? Eller når noen skal få unntak fra krav som hindrer dem i å sette i gang storstilt boligbygging?

Nå havner Halleland-saken på Reilstad i kontrollutvalget i Stavanger kommune. Ordfører Tormod Losnedal sier at han synes det er naturlig.

Skulle konklusjonen bli at Halleland har vært inhabil, kan det i sin tur føre til at vedtak som er fattet i saken, er ugyldige. Det kan føre til merarbeid, det kan gjøre at utbyggerne kanskje må vente enda lenger på å få grønt lys til å fyre opp gravemaskinen. Men det er foreløpig for tidlig å si.

Mer enn noe illustrerer denne saken at spillereglene er annerledes i en kommune på Stavangers størrelse enn lille Finnøy.