Problemet med debatten om dødshjelp er ikke vårt syn på døden, men vårt syn på hva et verdig liv er

Problemet med debatten om dødshjelp er ikke vårt syn på døden. Problemet er vårt syn på hva et verdig liv er.

Dødshjelp er samfunnsøkonomisk lønnsomt. De som har uhelbredelige sykdommer vil føle presset om ikke å være en byrde for pårørende og helsevesen, skriver vår lørdagsspaltist Knut Olav Åmås. Foto: Åge Peterson

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

For noen år siden tilbrakte min mor fire måneder i respirator på to intensivavdelinger. Det må være bortimot norgesrekord. Tre ganger i løpet av de månedene ble vi spurt om de skulle koble fra respiratoren. For det så fullstendig håpløst ut. Men vi hadde håp og hun var bare 70. Så vi sa nei, tre ganger.

Overlegen på intensiven overprøvde oss ikke, kanskje fordi min mor ikke var eldre. Men han så mørkt på muligheten for et verdig liv etterpå. Han advarte oss. Før han rakk å spørre en fjerde gang kom hun seg.