Prissjokket: – Maten i Norge er ikke dyr

Det sier matblogger Anders Nordstad til VG.

VG skrev torsdag at rekke matvarer var blitt mye dyrere bare på et halvt år. Blant annet hvetemel som har blitt 53 prosent dyrere og sukker, bacon, Polly peanøtter og Omo vaskepulver er alle blitt rundt 30 prosent dyrere siden oktober i fjor.

– Det er blitt svindyrt, sier en småbarnsmamma VG snakket med.

Dette er saken: 53 prosent dyrere – på et halvt år: –⁠ Har blitt svindyrt

Ikke alle er enige.

– Jeg mener maten i Norge ikke er dyr, men vi har et fordelingsproblem i samfunnet som fører til at stadig flere grupper har dårligere råd, sier Tor Jacob Solberg, leder av Norsk Bonde og Småbrukarlag til VG i en kommentar.

Solberg sier at prisene avgjøres av kjedene og folks betalingsvilje og ikke råvare- eller produksjonskostnader alene.

<-Tor Jacob Solberg

Bondehøvding

– Hva mener du med at «vi har et fordelingsproblem»?

– Vi anerkjenner at mange har dårlig råd, men det kommer av stadig større forskjeller i inntektsnivå mellom yrkesgrupper. Inntektsutvikling forklares ofte i prosent, men den reelle kostnadsveksten er i kroner. Derfor ser det ut som folk som har høy inntekt har samme lønnsutvikling som fattige grupper i prosent, men i virkeligheten er det både 2- og 3-gangeren hvert år, sier han.

– Mener du at matvarekjedene tar «for mye av kaken» i forhold til produsenter og leverandører?

– Uten tvil. Følg pengene. Bonden får rundt 2,50 kr for kornet til et brød. Vi kunne gitt bort kornet uten at prisen endret seg nevneverdig i butikk, sier han.

Dette sier VG-leserne

Dette er et knippe tilbakemeldinger fra VG-lesere om matvareprisene:

– Mye av prisøkningen i de store kjedene skyldes omstillinger til det såkalte grønne skiftet. Investeringer i el/gass-kjøretøy etc. Norgesgruppen har investert tungt i elferge over Oslofjorden osv. Det er nok en gang forbrukerne som tar regningen for diverse luftslott, sier Jan Petter.

– Konsumprisindeksen er basert på en inntekt over 500.000 kr. Jeg tror den ser
helt annerledes ut for en minstepensjonist. Endringer i pris på mat, bolig, bil mm vil etter min mening slå hardere ut for en person/familie med 200.000–260.000 kr i året, sier Yngve.

– Som du skriver så har melprisen steget 15 øre fra bonde, men har fått en prisøkning på 10 kr i butikk. Og, de legger skylda på leverandør. Pris til bonde er altfor lav i forhold til salgspris, sier Arild.

– Da får matbaronene ta en del av skylda for at rentene ikke går ned, sier Jostein.

– At det er dyrere med mel når den ikke er på tilbud enn når den er på tilbud er vel nokså opplagt. Den egentlige saken her er vel ikke hvorfor prisene har steget mellom oktober og mars, sier Sindre.

– Vet at folk har fått det knappere

– Hvordan skal Regjeringen sørge for at det blir lavere matpriser?

– Det har jo vært en hovedprioritet for Regjeringen å få prisstigningen under kontroll. Både på dagligvarer og energipriser, for vi vet at folk har fått det knappere. I tillegg har vi renteøkningene og det har også stor betydning for folk. Så det å få prisstigningen under kontroll er en hovedoppgave for oss, sier Nils Kristen Sandtrøen, mat- og landbruksminister.

MÅ FÅ KONTROLL PÅ PRISSTIGNINGEN: – Folk har fått det knappere, sier Nils Kristen Sandtrøen, mat- og landbruksminister. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

– Hvordan skal dere få kontroll på prisstigningen?

– V i må sørge for at pengebruken over offentlige budsjetter er riktig balansert. Og så er det jo noen internasjonale trender med økte priser på det vi importerer. I dagligvarebutikken finner du en kombinasjon av noen produkter som vi produserer i Norge i tillegg til mange nødvendighetsvarer som er påvirket av et internasjonalt marked, sier han.

– Bevisst strategi

Anders Nordstad (60) er siviløkonom og har over 60.000 følgere på Facebook og over 50.000 på Instagram. I «Anders Nordstad Blogg» går han daglig løs på «mat, miljø, bønder og de greiene der.»

– Prisene endrer seg så ofte og tilsynelatende vilkårlig og det er en bevisst strategi fra matvarekjedene for at vi ikke skal vite hva de egentlige – og riktige – prisene er, sier Nordstad til VG, og fortsetter:

– Moren min visste alltid hva prisene i matbutikken var, men slik er det ikke lenger,

Han viser til prisen på melkesjokolade som hopper opp og ned hele tiden, noe VG skrev om torsdag.

MAT-BLOGGER: Anders Nordstad (60) titusener av følger i sosiale medier. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

– Hva tenker du om prisstigningen i det norske matmarkedet?

– Det er handelens oppgave å forsøke å finne ut hva markedet er villige til å betale. En viktig faktor er også energiprisen som går direkte inn i matprisen fordi matproduksjon er ekstremt energikrevende, sier Nordstad.

Han mener også at konkurransen om kjøpekraften vår er for svak, med bare tre dominerende dagligvarekjeder i Norge.

– Men, det er ikke bare å skylde på matvarekjedene. Mat er blitt dyrere i hele Europa. Norge ligger faktisk midt på treet i europeisk sammenheng når det gjelder prisøkning på mat, sier siviløkonomen.

Han viser til tall fra Eurostat som viser at prisøkningen fra 2015 til i dag ligger på snaut 40 prosent. Til sammenligning er økningen snaut 47 prosent i Sverige og hele 51 prosent i Tyskland. I Danmark er prisøkningen ca. 5 prosentpoeng mindre enn Norge.

BEVISST FORVIRRING?: Siviløkonom og matblogger Anders Nordstad mener hyppige prisendringer, som på melkesjokolade, er en bevisst strategi fra matvarekjedene for at vi ikke skal vite hva den «riktige» prisen er. Foto: Gisle Oddstad / VG

Nordstad minner om at Norge importerer over 60 prosent av matvarene du finner i butikkene slik at prisene har en viss prissmitte fra EU, og det fører til økte priser.

Nordstad mener det i tillegg er andre mekanismer som påvirker det norske prisnivået.

– Når det blir urolige tider, som vi opplever nå, så gir det matbransjen et mulighetsrom til å justere priser og forsterke marginene sine.

I tillegg mener han prisnivået også handler om forventninger, på den måten at når media skriver om «dyrtid» og «nå er alt dyrt» så er det lettere for matvarebransjen å sette opp prisene sine.

Og, det punktet får vi (delvis) ta på vår kappe ...

Mener marginene er lave

Line Aarnes er kategori- og innkjøpsdirektør i REMA 1000, hun sier dagligvarekjedene har lavere marginer enn de fleste andre bransjer.

– Våre marginer har ligget mellom 3 og 4 prosent siden vi etablerte lavpris i 1979. Dette er også bekreftet i Konkurransetilsynets lønnsomhetsrapporter. Vi lever av store volum, effektiv drift og lave kostnader.

Aarnes understreker at REMA 1000 har som mål å være billigst på dagligvarer i Norge:

– Noe 11 av 14 pristester det siste året har vist.