Prissjokk for Kollen-plast – tredobling på fem år

– Det har blitt veldig mye brattere, men vi gir ikke opp, sier organisasjonssjef Marit Gjerland i Norges Skiforbund.

Daglig leder Erlend Munkeby i Kollenhopp kaster heller ikke kortene – tross rapporten der prislappen er tredoblet.

Mangler noe å lande på

Det nye anslaget er på 97,3 millioner kroner.

– Det viktige nå er at vi har et tall på bordet som alle tror på. Så får vi jobbe ut fra det, sier Munkeby.

NSF og Kollenhopp har jobbet for å gjøre Holmenkollbakken til helårsanlegg i årevis.

Plast i unnarennet lå inne i planen da bakken ble ny til ski-VM i Oslo i 2011.

Plasten ble skrelt bort da Kollen-utbyggingen sprakk så det sang og endte på 1,8 milliarder kroner.

Tilløpet er allerede klargjort for sommerhopping. Det som mangler er noe å lande på.

– At verdens mest ikoniske hoppanlegg fortsatt ikke er ferdig, er litt flaut, sier Marit Gjerland.

Strid om forprosjekt

Saken har skapt strid i Oslo kommune, som eier skianlegget i Holmenkollen.

I 2020 anslo Norconsult prisen på plasten til 30 millioner kroner.

Den ble siden justert opp til 35 millioner.

Pengene skulle NSF og Kollenhopp skaffe fra eksterne aktører

De ba bare Oslo kommune om å spandere forprosjektet, altså en mer detaljert planlegging med en mer nøyaktig prislapp.

Daværende idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) nektet plent. Han hadde ikke en krone å avse til noe såpass fjernt fra breddeidrett som hopping i en storbakke.

Spanderte 3 millioner

Høyre- og Venstre-byrådet kom hoppfolket til unnsetning da de kom til makten i 2023.

De la 3 millioner kroner på bordet til å lage forprosjektet.

Det var ferdig i fjor høst. Og den nye prisen Oslobygg har regnet seg fram til, ligger tett oppunder 100 millioner kroner.

– Det er jo et høyt tall, sier Erlend Munkeby i Kollenhopp.

Han legger til at det i prislappen ligger en del elementer som ikke har med selve plastleggingen å gjøre og som må på plass i anlegget uansett.

En annen grunn til den kraftige økningen er at håndtering av overskuddsvann er mer komplisert enn antatt. Plastbakker må nemlig vannes.

– Nå må vi sette oss ned med Kulturdepartementet, Skiforbundet og Oslo kommune og lage en finansieringsplan som alle kan enes om, sier han.

Har fortsatt troen

Munkeby mener fortsatt at det er realistisk å skaffe til veie pengene. Noe vil komme fra spillemidler til nasjonalanlegget og momsrefusjon.

– Jeg håper Oslo kommune kan stille opp med noen midler. Og så må vi ut i det private markedet og se om vi kan få private investorer.

– Ett av spørsmålene da er hva vi kan profilere i anlegget på permanent basis.

Altså reklame i det kommunale anlegget.

– Snakker vi Red Bull Hill?

Ja, kanskje det? Nei, jeg håper ikke vi havner der. Vi må jo beholde Holmenkollen, sier Erlend Munkeby.

Plast i unnarennet vil gjøre det mulig å hoppe i bakken ti måneder i året, mot to til tre i dag.

– Sportslig sett vil det være mulig å arrangere sommer-Grand Prix med hele verdenseliten. Landslag og hoppteam fra hele verden vil komme hit og ha samling om sommeren, sier Kollenhopp-sjefen.

Sommerhopping skal også gjøre Kollen til enda større magnet for turister og publikum.

– Bare å se på bakker som Innsbruck og Zakopane. Der er hopping året rundt en kjempeattraksjon.

– St. Hans-hopprenn med skihopp og zipline i parallell?

– Ja, det er mulig, og det er egentlig det som er drømmen, smiler Erlend Munkeby.

Byrådet: Ikke mer å hente

Det er byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North (H), som er politisk ansvarlig for Holmenkollen på vegne av eier Oslo kommune.

Hun er positiv til plastprosjektet og utvidet bruk gjennom hopping året rundt.

Men: Noe mer penger å hente hos kommunen er det ikke.

– Da Oslo kommune gikk med på å lage et forprosjekt, var det med det premisset at det var Kollenhopp som skulle sørge for å finansiere selve anlegget.

– Det er fortsatt premisset, sier hun.

North sier at hun håper Kollenhopp og Skiforbundet lykkes selv om den antatte prisen er tredoblet.

Prioriterer bredden

Hun lover at Oslo kommune skal bidra med sin kunnskap og kompetanse om anlegget.

– Så jeg mener jo at dette er positivt for toppidretten. Men for Oslo kommune er det bredden som er vårt hovedfokus, sier Anita Leirvik North.

Erlend Munkeby i Kollenhopp erkjenner at hopping i Holmenkollen aldri kommet til å bli en breddeidrett.

– Det er toppidrett vi snakker om. Men vi har 50 lokale utøvere som driver med hopp og kombinert som toppidrett, og så vil resten av Norge og verden bruke Holmenkollen som en treningsarena, sier han.