Prisen var ikke fortjent

Ståle Solbakken med prisene for årets trener og årets lag etter Idrettsgallaen i Hamar OL-amfi lørdag kveld. Foto: Geir Olsen / NTB

KOMMENTAR: Det er ikke Ståle Solbakkens skyld at han fikk ufortjent mye heder. Dessverre er det han som kan bli lidende.

Skipresident Tove Moe Dyrhaug tok bladet fra munnen da hun publiserte et Facebook-innlegg søndag ettermiddag.

Som landets øverste ansvarlige for nasjonens skiløpere, reagerte hun på at verdens beste utøver, Johannes Høsflot Klæbo ikke ble tildelt en eneste pris under Idrettsgallaen. Det til tross for at han vant seks gull av seks mulige under VM på hjemmebane i Trondheim, en prestasjon det er umulig å overgå.

«Som skipresident lurer jeg på hva som egentlig skal til for å være rangert som best av de beste, med så mange norske utøvere som presterer i verdensklasse? Som når Johannes Høsflot Klæbo tar historiske seks av seks mulige gull i et VM på hjemmebane, i en idrett som vi i Norge fortsatt betrakter som vår nasjonalidrett. I tillegg til at han setter utallige rekorder, som over 100 verdenscupseire og nok en historisk skalp ved å vinne Tour de Ski for femte gang forrige helg».

Hun spør hva mer som skal til.

Spørsmålet er godt og betimelig.

Skipresident Tove Moe Dyrhaug stiller spørsmål etter prisutdelingene på lørdagens idrettsgalla. Foto: Geir Olsen / NTB

Dyrhaug gjør også klokt i å gratulere Erling Braut Haaland, som slo nettopp Klæbo i kategorien «årets mannlige utøver». Det kan være en riktig vurdering. Også Haaland presterer helt i verdenstoppen, i en idrett som er langt mer utbredt enn langrenn.

Til Adresseavisen sier Dyrhaug at hun ikke ønsker å sette Haaland og Klæbo opp mot hverandre og sier at Haaland fortjener prisen.

Det Dyrhaug ikke nevner, er den kategorien der Klæbos VM-suksess burde ha gitt pris, nemlig i kategorien «årets trener».

Helt uforståelig unnlot juryen å ta Klæbo-trener Kåre Høsflot med blant de nominerte. I denne kategorien, der ingen av Haalands format var nominert, burde han ha fått prisen, og på den måten ville også Johannes ha fått sin hyllest.

I stedet var landslagstrenerne Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen på lista. Å gi prisen til de to, ville ha vært en fornærmelse mot Klæbo, som er helt tydelig på at morfar Kåre er den han støtter seg til.

Ståle Solbakken i samtale med langrennstrenerne Eirik Myhr Nossum (til venstre) og Arild Monsen under Idrettsgallaen. Foto: Geir Olsen / NTB

Dermed endte ytterligere en pris i hendene på Ståle Solbakken, som representerte herrelandslaget på Idrettsgallaen.

Den var ikke fortjent, og tyder på at norsk idrett, her representert ved juryen i idrettsgallaen med toppidrettssjefen i spissen, er blitt blendet av at Norge har fått et herrelag med i VM i fotball.

Når juryen først gikk forbi skitrener Kåre Høsflot, valgte de også feil fotballtrener. Den beste prestasjonen fra en norsk fotballtrener i 2025 var det Kjetil Knutsen som sto for. Med et klart underdog-mannskap løftet han prestasjonsgruppa og nådde både semifinale i Europa League og gruppespillet i Champions League.

Solbakken ledet Norge inn til en fremragende VM-kvalifisering. En sterk seiersrekke og to historisk gode oppvisninger mot Italia er imponerende. Samtidig ville det ha vært en fiasko om Norge ikke tok del i sommeren VM-turneringen, som nå er åpen for hele 48 nasjoner.

Kjetil Knutsen var nominert, men fikk ingen pris i kategorien «årets trener». Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Ulikt for eksempel Knutsen leder Solbakken et lag med flere verdensstjerner. Det skal godt lederskap til for at alle skal dra i samme retning og lykkes samtidig og over tid, men utfordringen er strengt tatt en annen enn både den Knutsen har nå og den Drillo hadde med et begrenset spillermateriell da Norge kvalifiserte seg til VM i 1994.

At Haaland både fikk utøvernes pris og prisen for årets mannlige utøver, er godt innenfor, men ved å gi trener-prisen til Solbakken, risikerer årets idrettsgalla også å slå tilbake mot landslagstreneren selv, helt uten hans skyld.

Når norsk idrett igjen skal møtes til prisutdeling om ett år, vet vi hvordan Norge faktisk gjorde det i fotball-VM.

Mislykkes Norge med å gå videre fra gruppespillet, vil det være en voldsom nedtur. Da vil trenerprisen til Solbakken, når vi vet hvilke andre kandidater som var aktuelle, stå seg dårlig, uavhengig av de gode resultatene i fjorårets kvalifisering.

Ståle Solbakken ble sentral under helgas idrettsgalla. Foto: Geir Olsen / NTB

Der Klæbo har gjort gull til en normalitet, ser flere tiår med underprestering av landslaget ut til å ha gitt fotballherrene et fortrinn hos juryen. Lørdag kveld ble det i overkant mye heder for et lag og en trener som strengt tatt bare har gjort det vi bør forvente.

Klæbo, derimot, har prestert noe ingen vil klare å overgå. Om en måned kan han kopiere bragden fra Trondheim under OL i Italia.

Om det og treneren hans i så fall blir husket når idrettsgallajuryen skal samles kommende høst?

Ikke godt å si.

Det kan jo være at herrelandslaget i fotball faktisk presterer så godt i fotball-VM at de fortjener å ta med seg rubb og rake på Idrettsgallaen i 2027.