Prisen for frihet

5 hours ago 6

I dag minnes mennesker verden over seieren over nazismen. Det er 80 år siden andre verdenskrig tok slutt i Europa.

Torsdag 8. mai kl. 09:12

Kortversjonen

Verden minner seieren over nazismen 80 år etter andre verdenskrig.
FN ble etablert 1945 for å sikre fred og samarbeid.
Norge var blant de første til å signere FN-pakten.
Russland fører nå en blodig krig mot Ukraina.
8. mai minner oss på viktigheten av å kjempe for frihet og demokrati.

Titalls millioner mennesker var blitt drept på slagmarkene. Nazistenes konsentrasjonsleirer var det grelleste tegnet på sivilisasjonens undergang. Byer og land lå i ruiner. Det var dyp nød i Europa.

De som opplevde andre verdenskrig forsto at kampen for fred og frihet kom med en høy pris. Millioner av unge mennesker kjempet på slagmarken. I okkuperte områder utførte andre mostandsarbeid med livet som innsats.

De var blitt vitne til det nazistiske diktaturets ødeleggende kraft. De forsto at dette måtte bekjempes med alle midler. Selvsagt med våpen i hånd, men også med sivil ulydighet og ordets makt.

Hovedoppslaget på den første VG-forsiden, datert 23. juni 1945, var: «Hva okkupasjonen har kostet oss». Selv om 8. mai 1945 var en dag for glede og jubel, forsto de som leste avisen prisen for frihet.

I dag bør vi stille spørsmålet om vi kan lære av krigen og okkupasjonen. Vi vet at krigsgenerasjonen innså noe vesentlig. Det som skjer i verden i dag gjør deres erfaring aktuell og relevant.

Etter krigen var det en erkjennelse av at det fra ruinene måtte skapes noe nytt og annerledes, nasjonalt og internasjonalt.

Alt måtte gjøres for å hindre en gjentagelse av den store katastrofen.

Det første resultatet var etableringen av FN i 1945. Formålet var å sikre freden og fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge nye konflikter.

I Verdenserklæringen om menneskerettigheter vises det til tiden «da tilsidesettelsen av og forakten for menneskerettighetene førte til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet».

Norge var blant de første landene som undertegnet FN-pakten, slik vi i Norge også ble med da Nato ble opprettet fire år senere. Nøytralitet var ikke lenger noe alternativ. I mer enn 75 år har Norge basert vår sikkerhet på medlemskapet i forsvarsalliansen.

Ved å bygge internasjonale institusjoner og regelverk ble en ny verdensorden opprettet i etterkrigsårene. I Europa gikk nasjoner som tidligere hadde kjempet mot hverandre i to verdenskriger sammen om å etablerte forløperen til det som ble til EU.

Det var folk fra hjemmefronten som stiftet Verdens Gang.

I stiftelseserklæringen står det blant annet at avisen skal bygge bro over motsetninger i samfunnet, målbære et positivt syn på mellomfolkelig samarbeid og i alle sammenhenger kjempe mot ytterliggående og samfunnsnedbrytende tendenser.

Erfaringene fra krig og okkupasjon hadde vist betydningen av disse verdiene. De er like viktige og aktuelle i dag.

Russland fører en blodig angrepskrig mot Ukraina og truer sikkerheten i vår del av verden. Samtidig har det oppstått usikkerhet ved om USA i fremtiden vil stå ved sikkerhetsgarantiene til europeiske allierte i Nato.

President Donald Trump ser det som et mål å demontere store deler av den verdensorden som ble bygget opp etter andre verdenskrig.

Siden Den kalde krigen har ikke spenningen og usikkerheten vært større enn nå.

Ingen led større ofre i andre verdenskrig enn Sovjetunionen og 9. mai markerer Russland seiersdagen over nazismen. Da var de den frie verdens allierte.

Det forkastelige er at Vladimir Putin forsøker å fremstille krigen mot Ukraina som en fortsettelse av kampen mot nazismen. Putin er denne gang aggressoren som med militær makt vil flytte grenser og frata ukrainerne deres selvbestemmelse.

Som i 1945 trenger Norge å delta i et nært og forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi må styrke vårt forsvar mot ytre fiender. Vi må bli mer robuste i møte med samfunnsnedbrytende krefter. Vi må være på vakt mot ekstremisme i alle former.

8. mai er en minnedag, men også en påminnelse om at vi fortsatt må kjempe for verdiene som vant over diktaturet.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article