Prioriteres forskning på hvorfor det marine liv langs Skagerakkysten har omfattende sykdomstegn?

Etter mange års observasjoner i strandsonen ser man en markant nedgang av de fleste naturlige kjente arter, både over og under vann. De siste ti årene har det vært kraftig økning av ikke bare båter og vannskutere, men også algearter som til tider «kveler» de naturlige tangvekstene som er oppvekststeder for mange fiskearter. Det er jo slik at sjøfuglene våre er avhengig av mat fra havet, og de forskjellige fugleartene har behov for spesielle fiskearter og bunndyr for å kunne fø opp kyllingene. Når noen av disse artene forsvinner er det lett å forstå at også sjøfuglene forsvinner. Det er gjerne flere årsaker til reduksjonen i artsmangfoldet, men vesentlige faktorer er nok økt sjøtemperatur, tilførsel av næringssalter og mikroplast. En annen faktor tror jeg er ødeleggelse av de såkalte bløtbunn- og gress-områdene. Disse områdene finnes i bukter og viker langs kysten, godt skjermet fra sjødrag og havstrømmer. Jeg vet av erfaring fra fiske med ruser, at disse områdene var svært rike på mangfold, og dermed gode oppvekstsvilkår for blant annet torsk og flyndre, og en rekke sjøfugl.

For ca. 30 år siden var jeg vitne til en spesiell opplevelse i en slik bukt på Trysnes i Søgne. Det var stille vær og klar sikt til bunnen av en uberørt bløtbunnbukt. Plutselig var det som hele bunnen beveget seg av tusenvis av flyndreyngel, som mulig var skremt av større fisk eller dykkende fugl.

Man kan bare tenke seg hvordan forholdene blir når slike unike områder blir mudret og anlagt med store flytebrygger, forurensende båter, og støyende propeller.

Det forundrer meg at ikke miljøvernmyndigheter og miljøvernorganisasjoner viser mer interesse for dette skadepotensialet.

Jeg har for årtier tilbake anlagt bunnfaste brygger, og selv med disse forholdsvis beskjedne inngrepene ser jeg hvordan bunnforholdene er blitt forandret, dette fordi strømdraget i sjøen endres og dermed blir bunnmassene flyttet og sortert.

I dag finnes store småbåthavner langs kyststrekningen, fra Sverige til langt opp på Vestlandet, etablert på grunne bukter og viker hvor det tidligere var et rikt artsmangfold av skjell, sniler, strandreker, marflu, bløtdyr, småfisk, småkrabber, mm.

Man ser økende mengder fritidsbåter fra år til år, og prisene på en enkel båtplass bys opp til mange hundretusen kroner, så presset på utbygging av båtplassområder vil bare øke.

Spørsmålene som miljøvernmyndigheten bør ta tak i er; hva kan gjøres for å reparere allerede ødelagte områder, og hvor og hvordan skal fremtidige båthavner plasseres?

Jeg tror det er allmenn interesse å vite noe om følgende forhold:

• Prioriteres forskning på årsakene til at det marine livet langs Skagerakkysten har omfattende sykdomstegn?

• Arbeides det med nasjonale planer for å redusere næringssalter og plast som renner ut i havet fra landene rundt Nordsjøen og Skagerrak?

• Hvorfor godkjennes store småbåthavner på de verst tenkelige områdene?

Utfordringen er stor og komplisert, men noe bør gjøres!