Presteregimet i Iran frykter opprør – og svarer med massehenrettelser

I statlige medier, fredagsbønner og IRGC-uttalelser beskrives et Iran der misnøye brer seg – og der motstanden ikke lenger omtales som fjern, men som aktiv og til stede i landet.

Samtidig har regimet intensivert sitt mest brutale virkemiddel: henrettelser. November 2025 ble den blodigste måneden på 37 år, med 335 henrettelser, blant dem 7 kvinner og to offentlige hengninger. Denne drapsbølgen er ikke et uttrykk for styrke, men et desperat forsøk på å kvele et samfunn på randen av opprør. Drapsbruken fortsetter inn i desember, med 44 henrettelser på tre dager – én hvert 90. minutt.

Tallene er historiske: mer enn dobbelt så mange henrettelser som i 2024, tre ganger flere enn i 2023, seks ganger flere enn i 2022 og elleve ganger flere enn i 2021. Dette er en systematisk terrorstrategi – ikke rettspraksis.

Bensinprisene har igjen trigget uro. Økonomen Hossein Raghfar advarte om at gjentatte prisøkninger – hele femten ganger – ikke har redusert budsjettunderskuddet, men skapt en «ny bølge av sosial betennelse» i et samfunn der inflasjonen og fattigdommen driver folk mot protest.

Derfor er det desto mer avslørende at brigadergeneral Rasul Sanaei-Rad 27. november åpnet med en helt annen type erkjennelse. Han hevdet at «trente motstandsceller» er aktive, at håndvåpen smugles inn i landet, og at en «hybridkrig – med AI, myk krig og hard makt» er under oppbygging. Slik retorikk brukes bare når myndighetene føler seg truet – og den avslører frykten for at neste opprør kan bli organisert, ikke spontant.

Også fredagsbønnene ble brukt til mobilisering. I Shahr-e Kord minnet Ali-Asghar Hemmatian om at Basij-styrkene ble opprettet for å bekjempe interne trusler, og nevnte spesifikt «Mojahedin-e Khalq». Dette viser at maktapparatet forbereder sine støttespillere på sammenstøt på hjemmebane.

Selv mindre hendelser peker samme vei. I Qir o Karzin ble ungdom som gjorde opprør mot politiets beslaglegning av motorsykler, møtt med skudd i luften – men likevel tvang de sikkerhetsstyrkene til å trekke seg tilbake. Et regime som er trygt på sin makt trekker seg ikke fra ubevæpnede unge.

Når man legger sammen økonomiske advarsler, den ekstreme økningen i henrettelser, sikkerhetsapparatets åpenbare frykt og ungdommens motstandsvilje, peker alt mot én konklusjon:

Regimet står overfor en mulig landsomfattende oppstand – mer samlet, mer koordinert og mer målrettet enn i 2017, 2019 og 2022.

Derfor forsøker Khamenei å svare med drapsmaskinen. Men hver henrettelse gjør sinnet i befolkningen enda sterkere. Regimet for henrettelser og terror må isoleres internasjonalt, og lederne må stilles til ansvar for 46 år med forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Et samfunn er klart til opprør – og motstanden er klar til å organisere det.