Politiet tok på seg voldsoppdrag – her fikk de overlevert granatene

Det er ettermiddag fredag 26. september.

På parkeringsplassen utenfor Ikea Furuset, øst i Oslo, venter en sivil politibetjent.

Tre dager tidligere har det blitt kastet to håndgranater mot en skjønnhetssalong i Pilestredet. To 13-åringer er mistenkt for å stå bak angrepet.

Nå har politiet informasjon om at det er planlagt et nytt angrep, denne gangen i Sarpsborg. De har nemlig infiltrert et nettforum hvor barn rekrutteres til voldsoppdrag.

Ved å utgi seg for å være noen andre, prøver digitale politispanere å ta på seg disse jobbene, før barn og tenåringer gjør det.

Også før Pilestredet-angrepet visste politiet at noe skulle skje i Oslo. De hadde prøvd å ta på seg oppdraget for å avverge det, men mislyktes. Jobben gikk til noen andre.

Dermed ante ikke politiet når angrepet skulle skje, eller hvem som skulle utføre det.

Men fredag 26. september får de napp på et oppdrag. Politiet blir bedt om å møte opp ved Ikea på Furuset i løpet av kort tid.

Fikk to granater

Politiinspektør Frode Larsen er ny sjef for enhet for etterretning og etterforskning i Oslo-politiet.

Han møter NRK for å gi et sjeldent innblikk i politiets metoder for å avverge alvorlig kriminalitet.

Larsen sier konflikter i de kriminelle miljøene ikke er noe nytt, men:

– Vi er veldig ukjent med den måten å operere på. At det ligger oppdrag ute på digitale plattformer som beskriver et voldsoppdrag, men som vi ikke vet hvor kommer til å skje, sier Larsen til NRK.

Rundt Ikea Furuset fulgte politiet godt med. Snart kunne de se en bil rulle inn på parkeringsplassen.

I bilen satt en tidligere ustraffet 31-åringen, ifølge politiet. De mener dette er en mellommann som ble sendt av personen de digitale spanerne kommuniserte med på nettet.

Den sivile politibetjenten gikk ut og møtte mannen, og fikk overlevert to håndgranater, forteller Larsen.

– Det eneste vi vet ut ifra bestillingen, er at de skulle brukes mot et næringsbygg i Sarpsborg, ifølge politiinspektør Larsen.

Etter overleveringen dro 31-åringen videre, ifølge politiet. De fulgte etter, og pågrep ham i nærheten av Oslo sentrum.

Politiet knytter den samme mannen til eksplosjonen i Pilestredet. De mener det var han som overleverte liknende håndgranater til 13-åringene.

– Sakens dokumenter er klausulert, så jeg er forhindret fra å kommentere innholdet i de opplysningene, sier mannens forsvarer, Bjørn Aksel Henriksen, til NRK.

Henriksen sier klienten ikke har vært i avhør, og at han nekter straffskyld.

Fordi politiet sikret seg håndgranatene, ble et mulig angrep i Sarpsborg avverget – inntil videre. For en uke senere ble det likevel skutt mot en bolig i et rolig nabolag i samme by.

Overvåker oppdrag

Politiet var tidlig ute og knyttet granatangrepet i Pilestredet til det svenske, kriminelle Foxtrot-nettverket.

En teori er at den beryktede gjengen har operert som mellommenn og rekrutterere av unge, norske voldsutøvere.

I Sverige har nettverket god erfaring med slike oppdrag. De annonseres fortløpende på sosiale medier, og barn og unge lokkes med raske penger for å gjennomføre voldsjobbene.

I et eget rom på Grønland politistasjon sitter det nå digitale spanere og overvåker oppdragene som legges ut. De publiseres på sosiale medier som Instagram, TikTok og Snapchat. Kripos har et tilsvarende rom med digitale spanere.

Kripos har siden høsten 2024 jobbet systematisk med å identifisere voldsoppdrag som blir lagt ut på digitale plattformer. Oppfølging av de konkrete oppdragene gjøres i tett samarbeid med politidistriktene, med mål om å stanse dem.

– Denne typen kriminalitetsbekjempelse er veldig prioritert, og vi samarbeider tett med Kripos, sier Larsen.

Slik ser reelle annonseringer for voldsoppdrag ut, ifølge politiet:

Disse meldingene skal være sendt etter Pilestredet-eksplosjonen.

Foto: Politiet

Målet er å «tre inn» i oppdrag, som politiet kaller det:

Den digitale spaneren utgir seg for å være en person som er villige til å utføre alvorlig kriminalitet.

Når et oppdrag kommer, må de kaste seg rundt. Det kan gå fort fra et oppdrag legges ut til det skal gjennomføres, ifølge politiet. Frykten er at et barn tar på seg oppdraget før politiet.

Da fortsetter planleggingen i lukkede og krypterte chattegrupper som politiet ikke har tilgang til.

– Det gjør det ekstremt krevende for oss å avdekke og stoppe den type oppdrag, sier Larsen.

Som NRK tidligere har fortalt, har svensk politi brukt samme metode for å forhindre drap i Norge:

Forventet eksplosjoner

Politiet ønsker ikke å tallfeste hvor mange voldsoppdrag de har forhindret det siste året, men sier det er snakk om flere.

Et angrep de ikke klarte å avverge, var altså granatkastingen i Pilestredet. Overfor NRK bekrefter nå politiet at de visste at et angrep kunne skje.

– Vi hadde fått noe informasjon om at det lå et voldsoppdrag ute på digitale flater, som vi jobbet med. Men vi visste ikke hvor og hvem som skulle gjennomføre det, sier Larsen.

Oppdraget gikk til noen andre enn politiet. Håndgranatene skal ha blitt overlevert til tenåringene på en parkeringsplass på Årvoll, og dagen etter ble de kastet i Pilestredet.

– Er politiet i Norge bakpå med tanke på den digitale jobbingen?

– Vi er nok noe bakpå. Men vi kommer seint, men godt, tror jeg, sier Larsen.

Totalt er over 20 personer siktet i de ulike sakene med voldsoppdrag fra i høst. Politiet mener motivet ligger i en konflikt mellom kriminelle miljøer i Oslo, men har forgreninger til utlandet.

For å forhindre nye angrep, må bakmennene tas, mener Larsen.

– Klarer vi ikke å ta bakmennene, vil disse oppdragene ligge der ute, sier han.