Politiet får større myndighet til å bruke tvang

På noen områder er vedtakene som er gjort i rusreformen, oppmykninger, men de kommer på bekostning av skjerpinger, skriver Kenneth Arctander. Foto: Arkivfoto: Tore Kristiansen / VG

Politikerne som ville stoppe politiets maktmisbruk mot rusbrukere, har i stedet gjort det lettere å bruke tvang.

Arbeiderpartiet har dannet flertall på Stortinget for Forebyggings- og behandlingsreformen sin. Formålet er å sørge for kriminalisering av rusbruk ved å gi politiet tvangsmidler for å håndheve straffebudet. På noen områder er vedtakene som er gjort oppmykninger, men de kommer på bekostning av skjerpinger.

Reformen består av helsepolitiske tiltak, men uten konkret finansiering. Et nytt utvalg skal vurdere rusomsorgen, og det skal lages en handlingsplan mot stigma. Likevel innebærer ikke reformen noen reell styrking av tjenestene til rusavhengige. Riksrevisjonen har allerede gitt regjeringen knusende kritikk på dette området.

Kroppslige undersøkelser

Reformen besto også av et lovforslag som skulle gi politiet lov til å ta kroppslige undersøkelser av dem som er mistenkt for rusbruk. Grunnen til dette var at Riksadvokaten i 2021 instruerte politiet om ikke å bruke slike undersøkelser ettersom de var for inngripende siden lovbruddet straffes med bot. En gjennomgang viste at politiet systematisk hadde feilpraktisert regelverket.

SVs Nicholas Wilkinson ba om unnskyldning overfor dem som hadde blitt utsatt for maktbruken. Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) spurte statsministeren om han ville beklage overfor dem som hadde vært utsatt for menneskerettsbrudd. SV, Venstre og Høyre var sjokkert over at regjeringen ikke ville beklage. Norges Institusjon for Menneskerettigheter ba Riksadvokaten vurdere oppreisning. Da Rushåndhevingsutvalget foreslo kroppslige undersøkelser, deriblant spyttprøver, kalte Thorsvik det for en «knyttneve i magen for alle som sliter med rus».

Etter forhandlinger har Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre kommet til en enighet som partiene er fornøyd med. Men hva er de egentlig så fornøyd med?

Forenklet forelegg

I dag straffes bruk og besittelse med en bot som gir registrering i strafferegisteret, men som sperres etter tre år. Etter Stortingets vedtak vil samme forhold normalt møtes med forenklet forelegg som ikke gir strafferegistrering. Men dette er for å unngå at politiet går videre med etterforskningen sin, gjennomfører kroppslige undersøkelser, og videre straffeforfølgning. 

Samtidig har partiene redusert mengden stoff som blir sett på som til eget bruk. Dette er en innstramming som først og fremst vil ramme de rusavhengige. Folk med høy toleranse vil straffes etter straffeloven med en strafferamme på to års fengsel enda de kun er tatt med rusmidler til egen bruk. Ifølge Riksadvokatens retningslinjer skal rusavhengige gis betinget fengsel om de beskjedent overskrider grensene. Disse grensene halveres nå.

Ifølge Dagbladets kommentator Caisa Linea Hagfors er det «game over» til Emilie Enger Mehl (Sp). Den tidligere justisministeren ville blant annet at det skulle «skreddersys nye hjemler for rustesting, kroppslige undersøkelser og ruskontrakter».

Men er det ikke nøyaktig dette Stortinget har gjort? Politiet kan ta en tegn- og symptomer-test og/eller spyttprøve, urinprøve eller blodprøve for å avdekke bruk. Det siste må ha en kjennelse fra retten. Er det ikke mulig å få slik kjennelse, og det er «fare ved opphold», kan det gis muntlig kjennelse fra påtalemyndigheten. Det er dette som er pressmiddelet for å tvinge personer til å innrømme skyld på stedet og godta et forenklet forelegg. Har du ikke penger, har du større problemer.

For barn er det annerledes. De kan ikke «velge forenklet forelegg» og kan utsettes for kroppslige undersøkelser dersom de ikke innrømmer skyld. Deretter vil de kunne pålegges oppmøte hos rådgivende enhet for russaker som vilkår for påtaleunnlatelse. Etter enigheten på Stortinget utvides straffereaksjonen fra ett møte til tre.

De gjør tvangsmidlene lovlige

De samme partiene som kritiserte politiets tvangsmiddelbruk, lovliggjør nå tvangsmidlene. Samtidig presenterer de vedtakene som en liberalisering. Til og med som et fremskritt for rusavhengige! Enda de vil kunne straffes mer etter vedtakene Stortinget nå har gjort.

I sitt høringssvar til Rushåndhevingsutvalgets NOU, skriver Helsedirektoratet at ungdom som havner i politiets søkelys, ofte har sammensatte problemer, og flere av dem har vært utsatt for seksuelle overgrep. 

Kroppslige undersøkelser vil kunne belaste allerede traumatiserte barn som strever med rusbruk. Faglig og etisk er det også grunn til å være kritisk til ideen om at samtaler under straffetrussel i kommunen er et godt tiltak for å hjelpe ungdom.

Mener at straff vil redusere rusbruk

Regjeringen hevder at straff er nødvendig for å redusere rusbruk, men forskningen støtter ikke denne påstanden. En studie basert på tall fra det europeiske overvåkingsbyrået for narkotika viser ingen sammenheng mellom hvor streng lovgivningen er og omfanget av rusbruk.

Ifølge justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen (Ap) vil lovendringene gjøre det lettere for politiet å avdekke rusbruk blant barn og unge, og at straffeforfølgning av disse vil ramme organiserte kriminelle. Det finnes imidlertid forskning som tyder på at ungdom som kommer i kontakt med politiet på denne måten, får en forhøyet risiko for kriminalitet i fremtiden. 

Stortingets rusreform er ingen seier, men et tilbakeskritt. Politikernes tro på at straff reduserer rusbruk står i strid med den kunnskapen vi har. I stedet gir reformen politiet mer makt, og sårbare rammes hardere.