Politiet bør få dette verktøyet i kampen mot gjengene

Men loven må være presis og målrettet.

Politiet rykket til Bislett i Oslo i september i fjor. Foto: Siri Øverland Eriksen

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I fjor høst ble granater kastet mot en neglsalong i Oslo. Noe av det mest skremmende var hvor unge de antatte gjerningspersonene var. 13-åringene ble trolig rekruttert via sosiale medier.

Kyniske bakmenn utnytter sårbare barn, og slik bruk av «barnesoldater» er blitt en utbredt metode blant kriminelle nettverk. I Sverige har det ført til mange alvorlige hendelser. I Norge avdekker politiet stadig nye forsøk.

Derfor foreslår regjeringen en egen straffebestemmelse for rekruttering av mindreårige til kriminalitet. Planen er at lovforslaget blir behandlet i Stortinget før sommeren.

– Det skal ikke lønne seg å gjemme seg bak mindreårige, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Alle er enige i dette. Spørsmålet er om en egen lovbestemmelse er et nødvendig og effektivt tiltak.

I høringsrunden var et klart flertall positivt til regjeringens forslag, men noen vendte tommelen ned. Riksadvokaten støtter intensjonen, men mener at lovforslaget bør rettes mer presist mot bestemte lovbrudd. Blant de mest kritiske er Advokatforeningen, som mener det er dårlig bruk av ressurser og tid. Det viktigste argumentet er at rekruttering allerede er straffbart. Bakmenn kan straffes for medvirkning, og straffen skal skjerpes om de har brukt mindreårige.

I mars i fjor pekte en ekspertgruppe om barne- og ungdomskriminalitet på det samme. Gruppen mente at domstolene like gjerne kan legge mer vekt på dette samfunnsproblemet i sine dommer.

Men bare i løpet av det siste året er problemet blitt langt mer omfattende. Dessuten er det tvil om dagens lovverk dekker alle relevante saker. En tydeligere lov kan gjøre det enklere å straffeforfølge også når oppdraget ikke blir gjennomført. Regjeringen vil samtidig ramme den som drar med seg en mindreårig til å følge med på en straffbar handling.

Selv om justering av loven bare er et av mange verktøy, er det viktig å sende et tydelig signal til de kriminelle gjengene. Sverige og Danmark har nylig innført lignende lover. Det må Norge forholde seg til, for den organiserte kriminaliteten flyter over landegrensene. Risikoen er at det fremstår mer attraktivt å sette ut voldsoppdrag her.

Når kriminaliteten endrer seg raskt, må lovverket henge med på utviklingen. Men Riksadvokaten har relevante innvendinger og foreslår en mer målrettet og avgrenset endring for å fange opp forsøk på å rekruttere unge til kriminalitet for eksempel via sosiale medier og chatterom i dataspill. Det er en klok tilnærming.