4 hours ago
1
Fraktskipet med russisk mannskap politibetjentene går om bord i, har akkurat ankommet fra Storbritannia.
– Kan dere vise oss pass? spør betjentene mannskapet.
De begynner å lete gjennom kabiner og rom på skipet.
Skipet ligger fortøyd i nærheten av det store gass- og oljeanlegget ved Mongstad. Et anlegg som er sårbart for sabotasje.
– Når vi går om bord i et fartøy, så er det etter hjemmel i grenseloven. Vi skal blant annet kontrollere om de som er om bord, er de som har meldt seg korrekt til norske myndigheter, sier Fredrik Dale.
Han er Sjøgrensekoordinator ved Vest politidistrikt.
Skipet er et av sju objekter politidistriktet hadde på en prioritert liste da TV 2 fikk være med på inspeksjon.
Over 1700 mistenkelige hendelser
Det ble kontrollert for noen måneder siden, og da ble det funnet avvik.
Politiet ønsker ikke å gå i detalj på hva avvikene gjaldt og viser til taushetsplikt.
– I dag søker vi etter personer som eventuelt ønsker å unndra seg denne grensekontrollen, sier Dale.
Ingen andre steder i landet kommer flere skip inn. Vest politidistrikt håndterer 15.000 anløp årlig.
10.000 av disse krever grensekontroll.
– Trenger dere mer ressurser?
– Ja, definitivt, sier Dale kontant.
Etter Russlands invasjon av Ukraina har politiet fått langt flere oppgaver knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge.
Bare i Vest politidistrikt har de registrert 1753 mistenkelige hendelser siden krigen i Ukraina brøt ut.
Slår alarm
I en fersk undersøkelse slår ansatte nå alarm om situasjonen i Politi-Norge.
Politiets Fellesforbund har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle lokallagslederne i landets tolv politidistrikt.
De ble spurt om de har mulighet og kapasitet til å håndtere og følge opp potensielt sikkerhetstruende hendelser.
Ti av tolv politidistrikt sier klart nei.
– Det er alvorlig. Vi har hatt en økning med både alvorlig og grov kriminalitet som skal håndteres. Samtidig som det er ganske mange nye roller politiet har fått i forbindelse med den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold.
I undersøkelsen understreker flere lokallagsledere at de er alvorlig bekymret over situasjonen.
– Det er alvorlig
Mengden med oppgaver har økt og det som tidligere ble avfeid som uhell eller rampestreker, må også etterforskes grundigere enn tidligere, påpeker de.
– Vi har fått en økt oppdragsmengde etter invasjonen i Ukraina. Det, kombinert med at straffesakene blir mer komplekse å håndtere, gjør at oppdragsmengden øker, sier politimester i Vest, Ane Kvaal.
Selv om mengden med oppgaver har økt, melder bare fire av tolv politidistrikt at de har fått flere ressurser til å håndtere truslene.
Noen av dem som har fått tilført midler til sikkerhetspolitiske hendelser, påpeker at det i samme periode har blitt kuttet merkbart på andre områder i distriktet.
Flere forteller at de har bedt om midler, men fått avslag.
– Det viser at regjeringa ikke har innsett det alvoret. Det er mange tydelige politimestre som har sagt fra om situasjonen, men det har tydeligvis ikke nådd inn. Det er alvorlig, sier Skatvold.
– For lite
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener et nytt kompetansesenter for droner, som TV 2 omtalte forrige mandag, er et ledd i en satsing på politiet.
– Hvordan kan politiet pålegges flere og tyngre oppgaver når det ikke er ressurser?
– I tillegg er det i nysalderingen bevilget 30 millioner kroner til droneinnsats i politiet, sier Aas-Hansen.
Midlene skal gå til investeringer i materiell og til bekjempelse av ulovlig droneaktivitet.
Det er altfor lite, mener Ine Eriksen Søreide (H).
– Jeg er ikke veldig imponert over den tildelingen. Det kreves mye mer penger, som vi også har lagt inn i våre alternative budsjetter, for å kunne få dette opp og stå på en tilstrekkelig måte, sier hun.
Søreide har møtt en rekke politimestere de siste månedene og har registrert en stor bekymring.
– Jeg er veldig bekymret. Bildet som tegnes, er nokså entydig. Denne type trusler kommer jo da på toppen av alt det andre et politidistrikt skal håndtere, sier hun.
Ikke imponert over tilskudd
Den tidligere forsvarsministeren er tydelig på at politiet, som har hovedansvaret for orden, sikkerhet og beredskap i fredstid, må prioriteres i langt større grad når det kommer til den sikkerhetspolitiske situasjonen.
– Det er helt riktig å ruste opp forsvaret, men truslene kommer i veldig mange former. Mye av det dreier seg om etterretning, spionasje, sabotasje og påvirkning. Det er det politiets oppgave å håndtere i Norge, og da må de ha ressurser og kapasiteter til å kunne gjøre det, sier Søreide.
Må legge bort saker
Politimesteren i Vest vil ikke skremme befolkningen og skape mindre tillit til politiet, men er tydelig på at situasjonen krever strengere prioriteringer.
– Vi er nødt til å prioritere hardt og ta det viktigste. Det betyr at vi må legge vekk mindre alvorlige saker, sier Kvaal.
Inspeksjonen på fraktskipet ble gjennomført uten problemer. Skipet hadde rettet opp feilene fra sist og fikk ingen anmerkninger.
Likevel skulle Dale og kollegene ønske de hadde ressursene til å gjøre mer.
– Jeg er fornøyd med den kontrollen vi har utført. Det gir oss mer informasjon som vi kan bruke senere. Men selvfølgelig skulle vi gjerne kontrollert de seks andre objektene også i dag, sier Dale.
English (US)