Kortversjonen
- Organisert kriminalitet og narkotika utgjør en økende trussel, ifølge politiets trusselvurdering.
- Teknologisk utvikling, særlig kunstig intelligens, gir kriminelle nye metoder.
- Politiet ser en økning i ungdomsrekruttering til vold og narkotikakriminalitet.
- Digitale fremskritt kompliserer, spesielt foran stortingsvalget.
Den organiserte kriminalitetenpolitiet i sin trusselvurdering.
er betydelig og økende, skriverDu kan følge fremleggingen av vurderingen øverst i denne saken.
– Verden rundt oss er mer urolig og uforutsigbar og endringer skjer raskt. Samtidig står samfunnet overfor flere alvorlige og komplekse kriminalitetsutfordringer som vi sammen må ta på alvor. Politiet har en viktig rolle i samfunnet med å bidra til å skape trygghet og ivareta sikkerhet, sier politidirektør Håkon Skulstad.
Konfliktbildet i verden, teknologisk utvikling, særlig med kunstig intelligens (AI), utfordringer i norsk økonomi og det at vi står overfor et stortingsvalg trekkes alle frem i Politiets trusselvurdering
for som hva som kan bidra til å forstå kriminaliteten i året som gikk og for hva som kan være eksterne drivkrefter for kriminalitet i Norge fremover.Komplekse nettverk
– De mest dominerende kriminelle nettverk i Norge har én ting til felles: narkotikakriminalitet. En kriminalitet som bare Norge genererer flere milliarder i vinning for nettverkene. Da blir narkotika drivstoffet som driver frem mye annen kriminalitet, sier assisterende Kripos
-sjef Ketil Haukaas.Flere av disse nettverkene har etablert seg over flere år. Politiet beskriver dem som både tilpasnings- og motstandsdyktige. I tillegg mener politiet at de utgjør en «vedvarende og voksende trussel mot sentrale samfunnsstrukturer».
Narkotikanettverk blir ofte beskrevet ut fra nasjonalitet, aktivitet og struktur, men det kriminelle landskapet er i realiteten ofte mer fragmentert og komplekst, heter det i rapporten fra politiet.
I tillegg flyter det over landegrenser.
– I det kommende året antar jeg at svenske og norske aktører tilknyttet svenske kriminelle nettverk vil fortsette å begå trusler og voldshandlinger i Norge, både på bestilling og også flytte deler av virksomheten slitt, altså enten som ledd i en egen virksomhet eller på bestilling fra andre, sier Haukaas.
Les også: Politiet bekymret for ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo
De ser også en økende profesjonalisering og samarbeid mellom ulike nettverk og frittstående aktører.
– De frittstående aktørene har ingen spesiell nettverkstilhørighet eller lojalitet, men samarbeider der det er muligheter for profitt. De opererer dynamisk mellom nettverkene.
– Kriminalitetsbildet er sammensatt, men det drives i all hovedsak av penger, oppsummerer fungerende økokrim
sjef Inge Svae-Grotli, og fortsetter:– Kriminelle nettverk og kriminelle aktører tjener store summer på kriminalitet. Denne kriminaliteten undergraver tilliten i samfunnet, ødelegger miljøet og tapper fellesskapet vårt for enorme verdier.
Han sier at et viktig grep for å bekjempe «den kriminelle motoren» er å inndra verdier fra de kriminelle:
– Enten det er penger, biler, hus, kunst eller klokker. Verdiene må tas fra de kriminelle. En gjengleder er ikke mye til gjengleder uten penger, sier Svae-Grotli.
Ungdomskriminalitet
– Voldslovbrudd blant barn og unge øker, sier politidirektør Skulstad.
De siste årene har flere politidistrikt sett en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer, skriver politiet i trusselvurderingen.
– Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap.
Politiet mener at sosiale medier fungerer som kriminell møteplass og rekrutteringsarena. I tillegg flytter narkotikasalget seg fra spesialiserte og vanskelig tilgjengelige tjenester på det mørke nettet
til steder som Snapchat, Telegram og Signal, ifølge politiet.– Selgere rekrutterer andre selgere, og man ser formidling av blant annet voldsoppdrag tilknyttet narkotikavirksomheten, skriver de.
Slik rekrutteres de unge
- Rekruttering av barn og unge til organisert kriminalitet reduserer bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse.
- De kriminelle nettverkene bruker ulike fremgangsmåter for å rekruttere og sosialisere ungdom inn i kriminalitet.
- Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte «jobbe av seg gjelden» på ulike måter.
- Andre blir del av nettverket som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning.
- Kriminelle bruker ulike virkemidler for å ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil.
- Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle.
- Ungdommer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.
I Sverige og Danmark er det rapportert om en utvikling der mindreårige gutter lokkes med pengebeløp i chattegrupper dedikert til «kjøp og salg» av voldsutøvelse, skriver politiet i rapporten.
Den unge gjerningspersonen har gjerne ikke selv en gjengtilknytning og kjenner ikke offeret eller området der drapet skal utføres.
– Drap har på denne måten blitt en utleid «lavstatusjobb», der bakmennene tilsynelatende anstrenger seg lite for å unngå at den innleide unge gjerningspersonen blir pågrepet av politiet.
Hva med stortingsvalget?
Digitale fremskritt, som kunstig intelligens, gir også kriminelle bedre vilkår. Å skille mellom ekte og falsk informasjon kan for eksempel bli vanskeligere.
– En annen konsekvens er utviklingen av nye, sofistikerte bedragerimetoder som gjør at flere blir utsatt for bedrageri nå enn tidligere. I 2024 ble eksempelvis tre av fire bedragerisaker begått helt eller delvis med digitale virkemidler.
Les også: Prest og svindeloffer: – Vet ikke om jeg ble grådig eller ivrig
Politiets trusselvurdering trekker også frem det kommende stortings- og sametingsvalget i sin vurdering, og skriver at arenaer der ytringer markeres både offentlig og digitalt kan bli utfordret:
– I den forbindelse kan den teknologiske utviklingen innen for eksempel kunstig intelligens være nyttig for aktører som har til hensikt å forvirre eller manipulere velgerne, står det i rapporten.
Trenden i den vestlige verden, der man ser et polarisert politisk landskap, gjenspeiles i noen grad også på digitale arenaer i Norge, står det i rapporten:
– Et ordskifte som domineres av et mindretalls ekstreme ytringer, fører gjerne til at andre vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.