Politidirektøren om trussel­vurderingen: – Verden rundt oss er mer urolig

5 hours ago 4



Kortversjonen

  • Organisert kriminalitet og narkotika utgjør en økende trussel, ifølge politiets trusselvurdering.
  • Teknologisk utvikling, særlig kunstig intelligens, gir kriminelle nye metoder.
  • Politiet ser en økning i ungdomsrekruttering til vold og narkotikakriminalitet.
  • Digitale fremskritt kompliserer, spesielt foran stortingsvalget.

Den organiserte kriminaliteten er betydelig og økende, skriver politiet i sin trusselvurdering.

Du kan følge fremleggingen av vurderingen øverst i denne saken.

– Verden rundt oss er mer urolig og uforutsigbar og endringer skjer raskt. Samtidig står samfunnet overfor flere alvorlige og komplekse kriminalitets­utfordringer som vi sammen må ta på alvor. Politiet har en viktig rolle i samfunnet med å bidra til å skape trygghet og ivareta sikkerhet, sier politidirektør Håkon Skulstad.

 Ole Berg-Rusten / NTBPolitidirektør Håkon Skulstad presenterer trusselvurderingen onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Konfliktbildet i verden, teknologisk utvikling, særlig med kunstig intelligens (AI), utfordringer i norsk økonomi og det at vi står overfor et stortingsvalg trekkes alle frem i Politiets trusselvurdering for som hva som kan bidra til å forstå kriminaliteten i året som gikk og for hva som kan være eksterne drivkrefter for kriminalitet i Norge fremover.

Komplekse nettverk

– De mest dominerende kriminelle nettverk i Norge har én ting til felles: narkotika­kriminalitet. En kriminalitet som bare Norge genererer flere milliarder i vinning for nettverkene. Da blir narkotika drivstoffet som driver frem mye annen kriminalitet, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas.

Flere av disse nettverkene har etablert seg over flere år. Politiet beskriver dem som både tilpasnings- og motstandsdyktige. I tillegg mener politiet at de utgjør en «vedvarende og voksende trussel mot sentrale samfunns­strukturer».

 Ole Berg-Rusten / NTBAssisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas under fremleggingen av trusselvurderingen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Narkotika­nettverk blir ofte beskrevet ut fra nasjonalitet, aktivitet og struktur, men det kriminelle landskapet er i realiteten ofte mer fragmentert og komplekst, heter det i rapporten fra politiet.

I tillegg flyter det over landegrenser.

– I det kommende året antar jeg at svenske og norske aktører tilknyttet svenske kriminelle nettverk vil fortsette å begå trusler og voldshandlinger i Norge, både på bestilling og også flytte deler av virksomheten slitt, altså enten som ledd i en egen virksomhet eller på bestilling fra andre, sier Haukaas.

Les også: Politiet bekymret for ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo

De ser også en økende profesjonalisering og samarbeid mellom ulike nettverk og frittstående aktører.

– De frittstående aktørene har ingen spesiell nettverks­tilhørighet eller lojalitet, men samarbeider der det er muligheter for profitt. De opererer dynamisk mellom nettverkene.

– Kriminalitets­bildet er sammensatt, men det drives i all hovedsak av penger, oppsummerer fungerende økokrimsjef Inge Svae-Grotli, og fortsetter:

– Kriminelle nettverk og kriminelle aktører tjener store summer på kriminalitet. Denne kriminaliteten undergraver tilliten i samfunnet, ødelegger miljøet og tapper fellesskapet vårt for enorme verdier.

Han sier at et viktig grep for å bekjempe «den kriminelle motoren» er å inndra verdier fra de kriminelle:

– Enten det er penger, biler, hus, kunst eller klokker. Verdiene må tas fra de kriminelle. En gjengleder er ikke mye til gjengleder uten penger, sier Svae-Grotli.

Ungdomskriminalitet

– Voldslovbrudd blant barn og unge øker, sier politidirektør Skulstad.

De siste årene har flere politidistrikt sett en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer, skriver politiet i trusselvurderingen.

– Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap.

Politiet mener at sosiale medier fungerer som kriminell møteplass og rekrutteringsarena. I tillegg flytter narkotikasalget seg fra spesialiserte og vanskelig tilgjengelige tjenester på det mørke nettet til steder som Snapchat, Telegram og Signal, ifølge politiet.

– Selgere rekrutterer andre selgere, og man ser formidling av blant annet voldsoppdrag tilknyttet narkotika­virksomheten, skriver de.

Slik rekrutteres de unge

  • Rekruttering av barn og unge til organisert kriminalitet reduserer bakmennenes oppdagelsesrisiko og det offentliges mulighet for straffeforfølgelse.
  • De kriminelle nettverkene bruker ulike fremgangsmåter for å rekruttere og sosialisere ungdom inn i kriminalitet.
  • Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte «jobbe av seg gjelden» på ulike måter.
  • Andre blir del av nettverket som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning.
  • Kriminelle bruker ulike virkemidler for å ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil.
  • Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle.
  • Ungdommer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

I Sverige og Danmark er det rapportert om en utvikling der mindreårige gutter lokkes med pengebeløp i chattegrupper dedikert til «kjøp og salg» av voldsutøvelse, skriver politiet i rapporten.

Den unge gjerningspersonen har gjerne ikke selv en gjengtilknytning og kjenner ikke offeret eller området der drapet skal utføres.

– Drap har på denne måten blitt en utleid «lavstatusjobb», der bakmennene tilsynelatende anstrenger seg lite for å unngå at den innleide unge gjerningspersonen blir pågrepet av politiet.

Hva med stortingsvalget?

Digitale fremskritt, som kunstig intelligens, gir også kriminelle bedre vilkår. Å skille mellom ekte og falsk informasjon kan for eksempel bli vanskeligere.

– En annen konsekvens er utviklingen av nye, sofistikerte bedragerimetoder som gjør at flere blir utsatt for bedrageri nå enn tidligere. I 2024 ble eksempelvis tre av fire bedragerisaker begått helt eller delvis med digitale virkemidler.

Les også: Prest og svindeloffer: – Vet ikke om jeg ble grådig eller ivrig

Politiets trussel­vurdering trekker også frem det kommende stortings- og sametingsvalget i sin vurdering, og skriver at arenaer der ytringer markeres både offentlig og digitalt kan bli utfordret:

– I den forbindelse kan den teknologiske utviklingen innen for eksempel kunstig intelligens være nyttig for aktører som har til hensikt å forvirre eller manipulere velgerne, står det i rapporten.

Trenden i den vestlige verden, der man ser et polarisert politisk landskap, gjenspeiles i noen grad også på digitale arenaer i Norge, står det i rapporten:

– Et ordskifte som domineres av et mindretalls ekstreme ytringer, fører gjerne til at andre vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.

Read Entire Article