Politiadvokater er så presset at de frykter å gjøre straffbare feil

Hvis ikke Oslo politidistrikt tar grep, risikerer de økt sykefravær og høy risiko for at deres politiadvokater gjør alvorlige feilvurderinger.

Slik oppsummerer Politijuristene i Oslo, fagforeningen til politiadvokatene, funnene i sin helt ferske medlemsundersøkelse.

TV 2 har fått tak i rapporten, der 129 av hovedstadens politiadvokater har svart på spørsmål om det psykososiale arbeidsmiljøet.

Frykter straffansvar

I rapporten beskriver juristene at de er redde for at stor saksmengde, korte frister og konstant tidspress kan føre til feilaktige beslutninger, mangelfulle vurderinger og tapte frister i alvorlige straffesaker.

Mer enn halvparten av dem, 52 prosent, svarer at de er bekymret for å gjøre feilvurderinger i jobben.

«Spesielt bekymringsfullt er frykten for feilvurderinger som kan lede til anmeldelse til Spesialenheten, med potensielt straffeansvar som konsekvens», står det i rapporten.

I fritekstsvarene beskriver flere politiadvokater at de «aldri rekker å bli ferdige», at de stadig ligger bakpå, og at de har dårlig samvittighet fordi de ikke har tid til å gjøre grundige vurderinger i alvorlige saker.

Opplever «brannslukking»

Mange peker på at det til slutt går utover både rettssikkerheten til den enkelte og tilliten til politiet som institusjon.

Arbeidsbelastningen beskrives som uforenlig med det ansvaret de sitter med.

Flere sier de har så mange saker samtidig at de mister oversikt over porteføljen sin, og at det blir «brannslukking» fremfor planlagt og faglig gjennomarbeidet straffesaksarbeid.

Samtidig svarer 56 prosent at de tror det kan skje uønskede hendelser, slik som sykefravær, feilvurderinger og konflikter på grunn av psykososiale forhold på jobben.

Godt over halvparten opplever både jobbrelatert stress og mangelfulle ressurser på jobb. Hele 64 prosent mener arbeidet påvirker helse, familie eller fritid negativt.

Bruker ekstra millioner

Lederen ved Felles påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand, skriver at hun deler bekymringen, og at «det er iverksatt en rekke tiltak». Hun skriver også at politiet er «opptatt av å ha et godt ytringsklima og at det skal være trygt å si fra om at man har for mye å gjøre».

«Det er også nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet blant påtalejuristene», skriver hun.

Samtidig forsikrer hun om at kvaliteten på politiadvokatenes arbeid er høy.

HARDT PRESSET: Politiet i Oslo må gjøre knallharde vurderinger av hvilke saker de skal prioritere. Foto: Kristin Grønning / TV 2

«Det har vært en sterk økning i antall straffesaker de siste årene, og samtidig har oppklaringsprosenten gått opp. I 2025 har vi 1000 flere tiltaler enn året før og antall hovedforhandlinger øker også, slik at påtalejuristene får mer å gjøre. Jevnt over er det god kvalitet på arbeidet med straffesaker i Oslo politidistrikt», skriver hun.

I 2023 fikk påtalemyndigheten i politiet et eget budsjettkapittel på statsbudsjettet. Ledelsen i Oslo-politiet peker på at de likevel bruker 20 millioner mer på påtaleseksjonen enn de har fått i budsjettet.

«Det har vært nødvendig for å sikre en lavere arbeidsbelastning, stabil bemanning og god kvalitet», skriver Brinch Sand.

Fagforeningen reagerer

Hanna Kaplon, lederen for Politijuristene Oslo, sier at undersøkelsen viser noe de har vært kjent med over tid.

Hun reagerer på at de likevel ikke får flere ressurser.

Da politiet i fjor fikk mer penger over statsbudsjettet i den såkalte gjengpakken, fikk hvert politidistrikt to ekstra politiadvokat-stillinger. 

– Dette til tross for at 25 prosent av landets straffesaker behandles her, mens granatene kastes i byens gater. Slik det er nå, mener vi at tilliten til rettsstaten, rettssikkerheten og tilliten til politiet er under press, sier hun.

Politijuristene Oslo er bekymret for at det skapes lovtomme rom fordi noen typer kriminalitet, slik de ser det, kategorisk blir henlagt på grunn av manglende kapasitet.

– Dette gjelder blant annet tyverier, bedragerier, mindre alvorlige trafikksaker, hensynsløs atferd og innførsel av narkotika over nett, sier hun.