Plutselig forsvant 95 prosent av Universet. Det trengs ikke, mener professor.

Mesteparten av universet består av noe ingen vet hva er. Det kalles mørk materie og mørk energi. Ikke alle er fornøyd med dette verdensbildet.

Dette bildet tatt fra romteleskopet Euclid viser tusener av galakser i den såkalte Perseus-hopen. Ytterligere 100.000 finnes i bakgrunnen. Foto: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA/J.-C. Cuillandre (CEA Paris-Saclay)/G. Anselmi

Forskere har i flere tiår jaktet på et stoff som kalles mørk materiemørk materieIngen vet hva mørk materie er, men troen er det er partikler som har masse, men ikke elektrisk ladning. Partikler uten elektrisk ladning er usynlige, og kolliderer ikke med hverandre slik vanlige materiepartikler gjør. Men fordi de har masse, påvirker de hverandre og vanlig materie med tyngdekrefter. Kilde: Instititutt for teoretisk astrofysikk, UiO. Uten hell.

Sammen med mørk energi utgjør den mørke materien 95 prosent av innholdet i den verden vi bor i. Bare 5 prosent er «vanlig stoff», altså alt vi kan se, ta og føle på. I hvert fall hvis man skal tro den allment aksepterte «standardmodellen» for moderne kosmologikosmologiEn gren av fysikken som handler om studier av Universet i sin helhet (Kosmos)..

Ekspertene vet ikke hva mørk materie og mørk energi består av, men de brukes som viktige brikker i puslespillet som skal illustrere universets begynnelse.

Men modellen er stadig under angrep. Hittil siste forsøk på å torpedere den kommer fra Canada.

Tilbake til gamle teorier for å forklare universet

Utvidelsen av universet er ikke forårsaket av mørk energi, slik de fleste eksperter tror i dag, mener Rajendra Gupta, som er professor ved universitetet i Ottawa. Man trenger rett og slett ikke lenger mørk materie og energi for å forklare hvordan universet er satt sammen, mener han.

Guptas modell går i korthet ut på at naturkreftene svekkes over tid. Én av teoriene han bygger på, kalles «trett lys». Teorien ble fremsatt i 1929. Den innebærer at lys mister energi over lengre avstander.

«Ved å utfordre behovet for mørk materie i universet og gi bevis for en ny kosmologisk modell, åpner denne studien nye veier for å utforske universets grunnleggende egenskaper», skriver Gupta.

Forskningsrapporten hans er publisert i Astrophysical Journal.

Hans nyeste teori henger også sammen med oppsiktsvekkende oppdagelser gjort med romteleskopet James WebbJames WebbInfrarødt telskop utviklet av Nasa, Esa og det canadiske romfartsbyrået. Skutt opp i 2021. Har overtatt for Hubble-teleskopet som Nasas flaggskip i jakten på svar om hva som skjedde i Universets barndom..

Galakser som ikke skulle vært der

Romteleskopet James Webb ble skutt opp i 2021. Det har satt ny rekord i å se langt tilbake i tid. Big Bang regnes i dag som universets begynnelse. De fleste som har en kvalifisert mening, tror at Det store smellet skjedde for 13,8 milliarder år siden.

Webb-teleskopet avbildet galakser som er yngre enn 400 millioner år. Det var i seg selv ikke overraskende. Galakser var forventet.

Men det som overrasket, var at galaksene var for store og stjernene i dem for gamle – nærmest «fullvoksne». De skulle rett og slett ikke vært der ut fra hvordan kosmologer og astrofysikere forstår de fysiske lover.

«Det begynner å se ut som om vi kanskje må revurdere nøkkelegenskaper ved universets opprinnelse og utvikling». Det skrev to fysikere ved universitetet i Rochester, New York, i en artikkel i New York Times.

– Hvis observasjonene er riktige, er vi i uutforsket territorium, hevdet astronom Mike Boylan-Kolchin ved universitetet i Texas.

Deler av kosmologien bør endres, antydet han.

Mener verden er dobbel så gammel

I kjølvannet av Webb-oppdagelsene presenterte Gupta i fjor sommer sin egen teori og nye utregninger.

De viste at universet måtte være 26,7 milliarder år gammelt. Altså nær dobbelt så mye som hittil antatt.

Dette var også basert på en variant av den nevnte «trett lys»-teorien. Den regnes av de fleste forskere ikke som noe reelt alternativ til dagens beskrivelse av verdensrommet.

Guptas regnestykke høstet da ikke heller ikke mye applaus fra etablerte astrofysikere, som ba professoren om å komme med bedre «bevismateriale» enn han hadde fremlagt.

Norsk skepsis til Guptas teori

– Dessverre, Guptas teori kan ikke være svaret på universets mysterier. Det sier professor Per Barth Lilje til Aftenposten. Han leder institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

– Det er alltid veldig interessant med alternative modeller, og veldig flott å teste våre nåværende «beste teorier».

Lilje mener det er flere detaljer som ikke passer. Han peker på at Gupta har valgt ut enkeltobservasjoner som passer med hans teori. Samtidig finnes en lang rekke andre observasjoner som «overhodet ikke stemmer» med Guptas modell, men som passer godt med standardmodellen.

Men det er langt fra bare Gupta som er på leting.

Bruker milliarder på å finne nye svar

Det er ikke slik at alle kosmologer har slått seg til ro med at dagens modell gir de endelige svarene på hvordan universet er.

– Faktisk bruker vi bokstavelig talt milliarder av kroner på å prøve å finne avvik fra standardmodellen, sier Lilje.

Han trekker spesielt frem den nye romteleskopet Euclid. Det ble skutt opp i fjor sommer og er på oppdrag for den europeiske romorganisasjonen Esa. Målet er nettopp å forstå mørk energi og mørk materie bedre, gjennom nøyaktige observasjoner og målinger av hvordan universet ekspanderer. Norge deltar i prosjektet.

– Vi håper å finne klare avvik fra hva den gjeldende modellen forutsier, bl.a. med Euclid-romteleskopet. Ved Universitetet i Oslo jobbes det også med andre alternative modeller, sier Lilje.

Han understreker hvor viktig det er at nye modeller og teorier hele tiden testes opp mot det som allerede er gjort av nøyaktige observasjoner og eksperimenter.