Plass til alle – også når det utfordrer oss

Juni er Pride-måned. Samtidig ser vi at det igjen skapes et inntrykk av at skeives rettigheter og religiøs tro står i motsetning til hverandre.

Det er en misforståelse.

Menneskerettighetene gjelder ikke bare noen av oss – de gjelder alle.

I den offentlige debatten fremstilles dette ofte som et valg: enten står du for skeives rettigheter, eller så respekterer du religion og tro. Slik er ikke virkeligheten.

Som del av FO Agder – fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – representerer vi rundt 2500 fagpersoner i Agder. I vårt arbeid møter vi mennesker som er både troende og skeive, og mennesker som tilhører flere minoriteter samtidig. Derfor vet vi at vi må se hele mennesket – ikke bare én del av identiteten.

Dette handler ikke om å avvise tro eller tradisjoner. Det handler om å utfordre normer som begrenser menneskers mulighet til å leve frie og likeverdige liv.

Arbeidet vårt bygger på menneskerettigheter, profesjonsetikk og norsk lov. Vi er forpliktet til å sikre at alle mennesker har lik verdi, like muligheter og like rettigheter.

Dette er ikke konkurrerende hensyn. Det er en erkjennelse av at mennesker er sammensatte – og at rettigheter må gjelde samtidig.

Derfor må vi også skille mellom personlig moral og felles etikk. Moral er individuell. Etikken i offentlige tjenester er felles, og gjelder for alle.

I praksis betyr dette at vi må holde fast på to ting samtidig:

Alle skal få kunnskap om religion, mangfold og seksualitet. Samtidig skal deltakelse i aktiviteter alltid være frivillig – enten det gjelder religiøse arrangementer eller Pride-markeringer.

Vi kan undervise om både kristendom og islam. Vi kan legge til rette for juleavslutninger og besøk i kirker og moskeer. Men ingen skal presses til å delta. Og ingen skal tvinges til å gå i Pride-tog.

Dette er ikke motsetninger. Det er det samme prinsippet i praksis: respekt og likeverd.

Et inkluderende samfunn forutsetter uenighet. Men uenighet må ikke føre til at noen faller utenfor.

Vi må tåle å mene ulikt. Men vi kan ikke akseptere at uenighet går utover andres rettigheter.

Som profesjonsutøvere kan vi ikke velge hvilke rettigheter vi vil forsvare.

Vi har ansvar for alle.

Dette er ikke konkurrerende kamper. Det er ett felles oppdrag.

Pride handler ikke bare om feiring. Trosfrihet handler ikke bare om tradisjon.

Begge handler om det samme: retten til å være den du er.

Menneskerettighetene er ikke til forhandling.

De gjelder for alle.

Vi skal ha plass til alle – i lokalsamfunn, på arbeidsplasser og i tjenestene våre. Vi som er på jobb, finner gode alternativer der det trengs. Hos oss skal det være trygt å være hele deg.