Personlige KI-assistenter står klare til å revolusjonere utdanningen

UTDANNING: Vi trenger et utdanningssystem som fanger opp den enkelte elevs anlegg og interesser langt bedre enn i dag.

KI-assistenter kan enkelt ta på seg rollen som en digital privatlærer, mener Thomas Laudal. Foto: Magnus Kolstad

Skoledebattene i Norge de siste årene har handlet om emner som skjermbruk, lærermangel, psykososiale utfordringer og behovet for disiplinering. «Læreren må være sjefen i klasserommet», heter det.

Men den største skolepolitiske utfordringen er fraværende i debatten. Personlige KI-assistenter står klare til å revolusjonere vår utdanningsmodell. Assistenter som vi alle har kostnadsfri tilgang til allerede i dag.

KI-assistentene kan enkelt ta på seg rollen som en digital privatlærer med intim kunnskap om våre faglige styrker og svakheter, støttet av en nærmest ubegrenset mengde med leksikon kunnskap og forskningsresultater. I tillegg henter den inn fersk informasjon gjennom nettsøk når det er nødvendig.

Slike digitale privatlærere betyr at det er mulig å erstatte klasseromsundervisning med et individuelt tilpasset undervisningsopplegg. Møter mellom elever og lærere vil fortsatt vært helt sentrale, men ikke som en enveis undervisningskanal.

KI-basert privatlærer

Formålet med møtene vil være å øve studentene i å dele kunnskap, reflektere over hva kunnskapen betyr og å trene debatteknikk. I tillegg må undervisningsansvarlige på ulike nivåer ha innflytelse på hvilke instruksjoner, eller «prompter», som skal gis til elevenes digitale privatlærere.

Den digitale privatlæreren vil ikke bare kunne erstatte klasseromsbasert undervisning, den vil også kunne endre evalueringsformen. Dagens skoleeksamener er en konstruert erstatning for det vi egentlig er på jakt etter; en forvissning om at elevene faktisk har de kunnskaper og ferdigheter som vi forventer.

Med en KI-basert privatlærer vil evalueringen av hver elev, på samme måte som klasseromsundervisningen, endres fra å være en identisk øvelse som treffer alle likt, til en individuelt tilpasset undersøkelse av hver elev sine ferdigheter, evne til å formidle, analysere og anvende kunnskap.

En individuelt tilpasset evaluering vil i tillegg kunne gi langt bedre tilbakemeldinger om elevens styrker og svakheter enn det som er mulig i dag.

Ingen ny idé

Denne formen for utdanning er ingen ny idé. Det var sånn det startet. Allerede i 1762 ga Rousseau ut en bok med tittel «Émile eller Om Utdanning». Her beskrives det hvordan den fiktive eleven Émile får sin utdannelse. Han argumenterer for at den beste undervisningsformen er en individuelt tilpasset og praktisk orientert en-til-en undervisning som i størst mulig grad aktiviserer eleven.

Pedagogikken og det faglige innholdet må tilpasses modenheten til eleven og læreren må spille på elevens interesser og anlegg. Boken fikk stor innflytelse på pedagogisk tenkning i hele den vestlige verden.

Klasseromsundervisning og skoleeksamener vokste fram som følge av industrisamfunnets krav og prosesser når det var nødvendig å gi en langt større andel av befolkningen grunnleggende utdanning.

I Europa fram til 1800 var det bare elitens barn som fikk systematisk undervisning. Dette skjedde gjennom private veiledere som introduserte sine elever til litteraturen og lot eleven lære gjennom praktiske eksperimenter. Denne modellen ble gradvis forlatt til fordel for klasseromsundervisning i offentlige undervisningsinstitusjoner.

Helt sentralt

Det er mange ledende akademikere som nå hevder KI vil revolusjonere vår utdanningsmodell. Sal Khan som stiftet Khan Academy – et av verdens største selskaper som tilbyr nettbasert utdanning – uttalte i 2023:

«Jeg trodde det ville ta 10-20 år før vi så my som kunne håpe på å gi hver student en digital privatlærer. Men så slo det meg; wow, det kan være bare noen måneder unna.»

KI er i dag helt sentralt i mange nettbaserte utdanningssystemer, men teknologien har hittil ikke vært utnyttet mer enn nokså overfladisk i den ordinære offentlige utdanningen.

USA har trolig kommet lengst. Her har en lang rekke universiteter lagt til rette for at studenter skal konferere med KI-baserte veiledere. I en spørreundersøkelse blant de ansatte ved University of Arizona i 2024 kom faktoren «Personlig tilpasset undervisning ved hjelp av KI-veiledere» ut som faktoren man ventet ville ha størst effekt på utdanningen.

Å lage identiske læringsmål for alle i hver årsklasse og å la én person være ansvarlig for å undervise en større gruppe elever før man evaluerer elevene med likelydende eksamensspørsmål, har aldri vært optimalt. Vi gjør dette fordi vi ikke har kapasitet til noe annet.

Enkeltelevers evner og anlegg

Tenk hvis kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun hadde hatt mot til å si at målet fram mot 2030 er en utdanning som er tilpasset hver enkelt elev ved hjelp av KI-baserte digitale privatlærere? At klasseundervisning og standardiserte skoleeksamener gradvis vil erstattes av individuelt tilpassede vurderinger som likevel gir oss sammenlignbare resultater?

PISA-målingen viser at norske 15-åringer skårer klart lavere enn gjennomsnittet i Europa innen skriveferdigheter, matematikk og naturfag, og at forskjeller mellom elevgrupper vokser. I tillegg vet vi at de psykososiale utfordringene i skolen er større enn noensinne.

Vi trenger et utdanningssystem som fanger opp den enkelte elevs anlegg og interesser langt bedre enn i dag. En undervisning som bygger på at alle elever støttes av KI-baserte privatlærere vil være en stor forbedring sammenlignet med dagens ensrettede klasseromsundervisning og evalueringsformer.

Dette vil også engasjere og inspirere elever til å oppnå bedre resultater. Hva venter du på kunnskapsminister?