Paris koker. Norge leverer brennstoffet

KOMMENTAR: Equinor pøser milliarder inn i eventyr-feltet Johan Sverdrup, men finner få muligheter til å tjene penger på fornybar energi.

Lærlingene Victoria Hansen og Håkon Aarstad på Johan Sverdrup-feltet i 2024. Equinor er fortsatt Norges mest populære arbeidsgiver. Foto: Jon Ingemundsen

Tirsdag morgen kunngjorde Equinor at selskapet skal investere 13 milliarder kroner i å få ut mer olje fra feltet Johan Sverdrup, 14 mil vest av Stavanger. Feltet er (kanskje) en av de siste gigantene på norsk sokkel, og står i dag for rundt en tredjedel av Norges oljeproduksjon, og rundt sju prosent av all olje som forbrukes i Europa.

Investeringen er ifølge Equinor bare den første i en serie, og Equinor har et uttalt mål om å investere mellom 60 og 70 milliarder årlig i olje- og gassproduksjon på norsk sokkel de neste ti årene.

Klimasjokk i Paris

Selv om Norges største og viktigste selskap også har et mål om å finne flere grønne prosjekter, sliter Equinor, i likhet med alle andre, med å finne kommersielt interessante prosjekter innen fornybar energi.

«Vår strategi på dette området står ved lag, og vi har flere konkrete prosjekter innen lavkarbon, men vi ser at markedet har snudd. Det er ikke like modent for løsninger innen lavkarbon som karbonfangst eller hydrogen», sier direktør for prosjektutvikling, Trond Bokn, til Aftenbladet.

Paradokset er åpenbart: Samme dag som ordføreren i Paris erklærer unntakstilstand på grunn av ekstreme temperaturer, trykker statens oljeselskap på gasspedalen og akter å øke produksjonen med 40 til 50 millioner fat olje årlig. Målet er å holde norsk oljeproduksjon stabil, på om lag 1,2 millioner fat per dag.

Fra Paris til Ikea

Symbolikken er overtydelig: Paris er jo byen som har navnet sitt på den internasjonale avtalen om klimakutt. Paris-avtalen som ble framforhandlet i 2015 ligger i bakgrunnen for mange av de mest innbitte politiske konfliktene i dagens Norge, som elektrifisering av sokkelen, elbil-subsidier, vindindustri – eller bussveien og antall parkeringsplasser på Ikea for den saks skyld.

Tirsdag ble de øverste etasjene i Eiffeltårnet, selve symbolet på Paris, stengt. Varmen var ventet å bli så intens at det ville være direkte helsefarlig å ta turen opp.

Det er denne spagaten Norge, og verden utenfor Norge, står i. Regjeringen har svært ambisiøse klimamål, men skal samtidig være en stabil leverandør av energi til Europa og verden. En verden som fortsatt er helt avhengig av fossil energi. Men som altså preges av flere og flere signaler om at noe dramatisk er i ferd med å skje.

Afrikanske tilstander

Middelhavet er opp mot 5 grader varmere enn normalt for årstiden, noe som utløser dyp bekymring fordi det varme havet lagrer enorme mengder energi som vil sette i sving enda mer ekstremvær. Sørlige deler av Europa kan regelmessig bli så varme om sommeren at det ikke bare er en akutt helserisiko. Det kan også true matproduksjon og levekår for millioner av europeere. Deler av sørlige Spania og Italia kan bli karrig ørken, slik som Nord-Afrika er i dag.

Det er mange som kritiserer Equinor for å ikke satse nok på grønne prosjekter. Men selskapet ville også fått kritikk for å kaste bort penger på ulønnsomme fornybarprosjekter. Sammen med Statens direkte eierandeler på norsk sokkel utgjør Equinor ryggraden i de enorme inntektene som gjør Norge rikt.

Bare et lite mindretall av oss ville sett positivt på et Norge uten disse inntektene. Evnen til å finansiere velferdsstaten ville blitt dramatisk redusert. Det finnes ingen vilje blant velgerne i Norge til å gi disse inntektene på båten. Effekten av dette ser vi på de politiske partiene, hvor de fleste sier at ja, klima er kjempeviktig. Men olje og gass skal vi fortsatt satse på.

Ubehagelige sannheter

Betyr det at vi er en nasjon av klimafornektere?

En grunnfortelling – som trolig er sann – er at norsk oljeproduksjon er «karboneffektiv». Altså at den skaper mindre klimautslipp enn annen olje produsert i et annet land. Dessuten er det sant at Europa ber Norge om å fortsette å levere fossil energi. Særlig gass, siden den russiske gassen er borte fra markedene i Europa i overskuelig framtid. Gass er bedre for klimaet enn kull, for eksempel.

Så til tross for Norges på papiret ambisiøse klimaforpliktelser, til tross for Paris-avtalen og til tross for at EU (på sikt) akter å bli grønt, er Norges produksjon og salg av fossil energi noe som ifølge regjeringen gjør oss til en stabil partner og alliert.

Dette er trolig også sant. Selv om noen kaller oss en krigsprofitør.