19 hours ago
10
Omtrent 100 mil sør for Maldivene ligger Diego Garcia – en atoll med sydentemperaturer året rundt.
Klimaet er stabilt, men det politiske været er i endring.
USA, som driver en stor militærbase på øya gjennom en avtale med Storbritannia, har i det stille startet en opptrapping av sin tilstedeværelse den siste måneden.
Satellittbilder fra 29. mars viser flere fly parat på rullebanen.
Ifølge CNN flyttet Pentagon tidligere i vår minst seks såkalte B-2 bombefly til atollen. Det utgjør 30 prosent av USAs stealth-bombefly – de er utviklet for å unngå fiendens radar.
I tillegg sirkulerer flere tankskip i bukta, og lastefly står på rekke og rad ved siden av bombeflyene.
Hva er en atoll?
En atoll er en lav, ringformet øy bestående av korallrev som omkranser en lagune, ofte dannet etter at en vulkan har sunket i havet og etterlatt seg et rev.
Slike øyer finnes hovedsakelig i tropiske hav og består av levende koraller som bygger opp strukturen over tid.
Disse øyene ligger som regel lavt over havnivå og er svært sårbare for havnivåstigning.
Kilde: snl.no
Men hvorfor har USA flyttet så store deler av luftforsvaret til en atoll i et maritimt ingenmannsland?
En forklaring: Atollen ligger 390 mil fra Irans sørkyst.
Pentagon har ikke besvart TV 2s gjentatte forespørsler om en kommentar til denne saken.
Forholdet til Iran strammes ytterligere
Donald Trumps forhold til Iran har lenge vært preget av konfrontasjon, og nå strammer han igjen grepet.
Etter å ha trukket USA ut av atomavtalen i 2018 og innført harde økonomiske sanksjoner, forsøker Trump-administrasjonen nå å forhandle fram en ny avtale for å hindre Iran i å utvikle atomvåpen.
Lørdag skal representanter fra de to landene møtes, men det råder usikkerhet om hvor møtet faktisk skal skje. Amerikanske og nederlandske kilder har sagt at det skal foregå i Roma, mens Iran forteller at samtalene skal skje i Oman.
Uansett sted, står mye på spill.
– Risikoen for et amerikansk angrep på Iran kan ikke utelukkes, men det er for tidlig å vurdere sannsynligheten etter bare én runde med innledende samtaler.
Det sier Burcu Özçelik, seniorforsker på Midtøsten ved Royal United Services Institute (RUSI) i Storbritannia, til TV 2.
Hun viser til den ene samtalen USA og Iran allerede har hatt.
De to landene møttes i den omanske hovedstaden Muskat den 12. april, som var deres første offisielle møte siden 2018.
– Jeg tror vi er veldig nær et grunnlag for forhandlinger, og hvis vi kan avslutte dette grunnlaget neste uke, vil vi ha gått langt og vil kunne starte reelle diskusjoner basert på det, sa den iranske utenriksministeren etter møtet, ifølge Reuters.
Atomavtalen som sprakk
Den opprinnelige avtalen fra 2015 ble sett på som et diplomatisk gjennombrudd, der Iran gikk med på å begrense sitt atomprogram og åpne for internasjonale inspeksjoner i bytte mot sanksjonslettelser.
Trump kalte avtalen «defekt i sin kjerne» og svarte med «maksimalt press» – som førte til at Iran gjenopptok anrikningen av uran og økte spenningen.
– De drar det ut, sa Trump nylig om de nåværende samtalene, og gjorde det klart at han fortsatt ikke stoler på iranske intensjoner.
Forhandlingene skjer under tungt diplomatisk og militært press – og kan få store konsekvenser for regionen og global sikkerhet.
– Til tross for haukaktige aktører som forsøker å lokke USA til et forebyggende angrep på iranske atomanlegg, virker Trump fast bestemt på å uttømme alle alternativer før han eskalerer, forklarer Özçelik til TV 2.
Mens Trump ser på hvilke alternativer som finnes, har han altså trappet den militære tilstedeværelsen i regionen kraftig opp.
Sier det er en maktdemonstrasjon
Tilbake i Det indiske hav: B-2 flyene er for første gang på flere år utplassert på Diego Garcia.
Bombeflyene, som altså er usynlige på fiendens radar, står parkert knapt 400 mil unna Iran.
Ifølge Midtøsten-ekspert Özçelik er dette ikke bare en operativ beslutning, men også en strategisk demonstrasjon:
– Den synlige maktdemonstrasjonen ved å plassere langtrekkende B-2 bombefly i sikte av satellittbilder, er designet for å vise hvor langt Trump-administrasjonen kan være villig til å gå, poengterer hun.
Hun beskriver dette som en mulig «rekord» i konsentrasjonen av B-2 bombefly på ett sted.
Med marsjfart på 900 kilometer i timen kan flyene nå Iran på fire og en halv time – usett.
Dette er Diego Garcia
Diego Garcia er den største øya i Chagosøyene, en øygruppe midt i Indiahavet som lenge har vært gjenstand for internasjonal strid.
Øyene tilhørte opprinnelig Mauritius, men ble skilt ut av Storbritannia i 1965 – rett før Mauritius fikk sin uavhengighet – og gjort om til det britiske territoriet British Indian Ocean Territory.
Dette ble gjort for å gjøre det mulig å bygge en amerikansk-britisk militærbase på Diego Garcia.
For å gjøre plass til denne basen, tvangsforflyttet britene over 2000 chagossianere (de opprinnelige beboerne) til Mauritius og Seychellene på 60- og 70-tallet – noe som har blitt sterkt kritisert og omtalt som en menneskerettighetsforbrytelse.
I 2024 ble det inngått en avtale der Storbritannia formelt anerkjente Mauritius’ suverenitet over Chagosøyene, etter at FN og Den internasjonale domstolen har slått fast at øyene tilhører Mauritius.
Men som en del av avtalen får Storbritannia og USA beholde kontrollen over Diego Garcia i opptil 99 år gjennom en fornybar leieavtale.
Dette sikrer videre bruk av basen, som er strategisk viktig for militære operasjoner i Midtøsten, Afrika og Asia.
Avtalen er kontroversiell: Mauritius ønsker å reforhandle varigheten, og mange chagossianere føler seg tilsidesatt og krever retten til å vende tilbake og få innflytelse over hva som skjer med deres hjemland.
Kilder: Naval Technology, TRT Africa, snl.no
Iran følger med
I løpet av de siste ukene har iranske myndigheter uttrykt bekymring for den stadig større amerikanske tilstedeværelsen på atollen.
Ifølge iranske kilder har høytstående militære tjenestemenn uttalt at Iran vil betrakte enhver base som brukes til å angripe Iran som et legitimt mål, uavhengig av nasjonal tilknytning.
Dette inkluderer baser som Diego Garcia.
Iran har også fremhevet sin evne til å nå atollen med mellomdistanse ballistiske missiler med rekkevidde på rundt 4000 km, ifølge iranske Ettelaat.
Iran møter altså til samtaler på lørdag, med USAs siste trekk i bakhodet.
– Klokken tikker
I tillegg til utplasseringen på Diego Garcia har USA de siste ukene trappet opp sin militære tilstedeværelse i Midtøsten.
Hangarskipet USS Carl Vinson er nå på plass i regionen, der det sammen med USS Harry S. Truman utfører luftangrep mot den iranskstøttede Houthi-militsen.
Sammen utgjør hangarskipene en styrke på over 12.000 soldater, og betydelig luft- og sjøkapasitet.
– Det er sterke indikasjoner på at både USA og Iran har insentiv til å deeskalere spenningene og unngå en fullverdig konfrontasjon, sier Özçelik.
Hun peker på at verken Washington eller Teheran egentlig ønsker en direkte krig, men at presset på begge sider er stort – og økende.
Trump har selv sagt at han ikke vil la samtalene trekke ut i tid. Ifølge Özçelik kan tålmodigheten være i ferd med å ta slutt:
– Det vil være en grense for Trumps tålmodighet, og klokken tikker.
English (US)