– Sjokkerende!

Etterslepet i offentlig vedlikehold er på 3300 milliarder kroner, viser en omfattende rapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF) om hvor dårlig det står til i Norge.

Ingeniørene melder fra for å sikre kritisk infrastruktur, sier administrerende direktør i RIF, Liv Karin Skudal Hansteen.

BEKYMRET: Liv Kari Skudal Hansteen sier konsekvensene av etterslepet kan bli enorme. Foto: RIF

Svimlende beløp

– Vedlikeholdsetterslepet for offentlige bygg, veier og annen infrastruktur i Norge er kommet opp i svimlende 3300 milliarder kroner. Det er sjokkerende, sier Hansteen.

Beløpet tilsvarer et og et halvt statsbudsjett.

Særlig fylkesveier, jernbane, vann og avløp trenger vedlikehold, viser rapporten.

KREVENDE: For å ta unna styrtregn kreves store investeringer i avløp, sier Ingeniørene. Foto: Mulitconsult

Dyrere å reparere

Klimaendringer har ført til ekstremvær med flom, ras og styrtregn, øker belastningen på veier og bygninger.

– Ekstremvær forkorter levetiden til mye av infrastrukturen vi i dag tar for gitt, og forfallet er størst der vedlikehold har vært forsømt over tid, sier Hansteen.

Hun understreker at det koster samfunnet og skattebetalere mer å reparere enn å forebygge.

– Når flom ødelegger en vei, når jernbanen stenger i dagevis fordi en bro kollapser, eller når deler av et helsebygg må stenges på grunn av råte får det store konsekvenser. 

Hun nevner: Flere ulykker, forsinkelser og mer sykdom.

Svært dårlige veier

Ingeniørene har undersøkt alt fra strømforsyning til kommunale bygg. Spesielt alarmerende er tilstanden for veier og sykehus.

De fant at 40 prosent av norske fylkesveier har dårlig dekke, med svak bæreevne, og dårlig drenering.

UTRYGT: Når veidekke er for dårlig, kan det få store konsekvenser. Foto: RIF

– Når det kommer til veiene våre er det mer stas å klippe snorer på nye veier, enn det er å ta vare på det som allerede er bygget, sier Hansteen.

Ingeniørene oppfordrer til å utbedre veiene vi har, istedenfor å åpne nye forbindelser.

Med økende forfall er det behov for investeringer på 700 milliarder kroner på fylkesveiene, ifølge rapporten.

Sykdomstegn

Rapporten viser også at nesten halvparten av bygningsmassen til norske sykehus har for dårlig teknisk standard.

Skulle man sikret disse tilstrekkelig mot flom og ekstremvær ville det kostet 15.000 kroner per kvadratmeter.

Det gir en samlet sum på 67 milliarder kroner.

Viktig for å forsvare Norden

– Hvor svekket er beredskapsevnen i Norge?

– Norge trenger velfungerende veier, jernbane, sykehus, rent vann og nok energi. Vi trenger dessuten større robusthet i infrastrukturen så den tåler klimaendringer og andre hendelser, sier Hansteen.

Hun trekker også frem at Norge er et viktig transittland for militær støtte til Norden, og at norske veiene derfor må tåle tyngden av forsvarsmateriell.

TYNGDE: Militære kjøretøy trenger bedre veier, poengterer Hansteen. Bilde fra Forsvarets øvelse Joint Viking. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Norge må kunne ta imot og forflytte store mengder personell og materiell internt og på tvers av landegrensene – raskt og sikkert. 

Hun avviser rapporten er foreningens forsøk på å få mer jobb for ingeniørene, men sier de ville gjøre en ingeniørfaglig vurdering så politikere kan prioritere for å få mest samfunnsnytte av hver krone.

Ikke vært gode nok

Jone Blikra stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Transport og kommunikasjonskomiteen, er enig i at drift og vedlikehold ikke har vært godt nok prioritert, verken av denne eller tidligere regjeringer.

– Fylkesveiene må rustes opp. Fylkeskommunen er ansvarlig som eier av veiene, men Ap mener at staten bør bidra, sier han.

Regjeringen bevilget i fjor 480,5 millioner kroner mer til opprustning og fornying av fylkesveinettet. Det er også øremerket 50 millioner kroner for å ruste opp 14 broer kritiske for militær mobilitet.

UROVEKKENDE: Ingeniørene vil heller utbedre enn å åpne nye veiforbindelser. Foto: Muliticonsult

Mindre penger til store prosjekter

Blikra sier de vil prioritere drift og vedlikehold fremfor å bygge stadig nye gigantprosjekter, men uten flertall på Stortinget, er Ap avhengig av støtte fra andre partier for å få gjennom transportplanen.

– Målet med Nasjonal Transportplan har vært å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må, sier Blikra.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 er rammene til fylkesvei 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder i andre.