Palestina-aktivister gjør seg til nyttige idioter for de iranske mullahene

Det er forstemmende å se vestlige aktivister falle for Teherans fortelling om «motstandens akse», skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt på Times Square i New York 22. juni. Foto: Caitlin Ochs, Reuters/NTB

Å rope «død over Israel» og applaudere iranske raketter er ikke støtte til palestinerne.

Israels og USAs angrep på iranske militærmål har utløst sterke reaksjoner blant propalestinske grupper i Vesten. Også i Norge.

Mange aktivister har fordømt Israel, samtidig som de uttrykker støtte – åpent eller «mellom linjene» – for regimet i Teheran. Det de ikke forstår, er at denne «solidariteten» i praksis styrker et brutalt teokratisk regime som har brakt lidelse i hele Midtøsten, og som har sabotert muligheten for en palestinsk stat i flere tiår.

Katastrofal innflytelse

Siden den islamske revolusjonen i 1979 har Den islamske republikken Iran bygget opp et nettverk av militser og klientregimer i Libanon, Syria, Irak, Jemen og Gaza. Resultatet er en rekke ødeleggende proxykriger (stedfortrederkriger)proxykriger (stedfortrederkriger)En krig hvor hver av partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene (Wikipedia). som har bidratt til å forlenge konfliktene i regionen – og som har gitt diktatorer som syriske Bashar al-Assad midler og legitimitet til å kvele folkelig oppstand og klamre seg til makten på overtid.

I Gaza har Irans innflytelse vært katastrofal. Regimet i Teheran har ikke støttet palestinsk selvbestemmelse, men brukt saken kynisk for å fremme egne strategiske mål.

På 1990-tallet bidro Irans revolusjonsgarde til å undergrave Oslo-prosessen ved å støtte Hamas og Islamsk Jihads selvmordsangrep inne i Israel.

Etter Israels uttrekning fra Gaza i 2005 økte Iran våpenstøtten til Hamas, som i 2007 tok full kontroll gjennom et blodig kupp og innførte et islamistisk ettpartistyre.

Teheran har sponset smuglertunneler og våpentransport fra Sinaihalvøya. En støtte som paradoksalt nok også har passet Israels høyreside. Israels statsminister Benjamin Netanyahu tolererte Hamas’ kontroll over Gaza fordi det bidro til å splitte palestinsk politikk og gjøre en tostatsløsning mindre sannsynlig.

Faller for Teherans fortelling

Det er forstemmende å se vestlige aktivister falle for Teherans fortelling om «motstandens akse». Mange som demonstrerer for Palestina i dag, gjør det ved ukritisk å gjenta iranske slagord.

Det de overser, er at Iran aldri har brydd seg om palestinernes frihet eller verdighet. Regimet bruker Palestina som påskudd for å rettferdiggjøre vold, undertrykkelse og maktspill i regionen.

Da Hamas i 2011 støttet opprøret mot Assad i Syria, straffet Iran dem ved å stanse pengestrømmen – inntil Hamas igjen godtok alliansen med diktaturet i Damaskus.

Mange i Vesten er – med rette – opprørt over Israels voldsomme reaksjon etter Hamas’ grusomme angrep 7. oktober 2023. Jeg kjenner denne smerten personlig – jeg har selv mistet familiemedlemmer på Gazastripen. Men sinne og sorg må ikke forveksles med blind støtte til autoritære krefter. Når kritikk av Israel går over i en delegitimering av hele staten og er basert på propaganda skapt i Teheran, er det ikke solidaritet. Det er sabotasje.

Må ta avstand

Vestlige propalestinske aktivister bør heller lytte til det iranske folk. I bølge etter bølge har vanlige iranere protestert mot regimets vold, korrupsjon, massehenrettelser og grov undertrykkelse av kvinner og minoriteter. Mange iranere ser i dag Israel som det eneste håpet for å svekke prestestyret som har ruinert landet deres. Samtidig har mange mistet enhver sympati med palestinerne og en palestinsk stat.

Det finnes ingen fremtidig løsning for en palestinsk stat, ingen fred eller frihet, så lenge det iranske regimet kan bruke konflikten som verktøy for innflytelse og propaganda. Det er ikke Israel som hindrer en tostatsløsning. Det er Teheran.

Hvis propalestinske bevegelser i Vesten virkelig ønsker å utgjøre en forskjell, må de ta avstand fra regimet i Iran. Å rope «død over Israel» og applaudere iranske raketter er ikke støtte til palestinerne. Det er å gjøre seg medskyldige i et kynisk geopolitisk spill som holder hele regionen som gisler.

Palestina fortjener bedre enn å være mullahenes marionett.